Rannveig prøver å se like tøff ut som La Roux.

Lydverkets redaksjon gir deg sine beste skiver, oversette perler og største nedturer fra året som gikk. I dag: Journalist Rannveig Falkenberg-Arell.

Årets 5 beste plater

Det verste med å lage årsbestelister er å bli minnet på hvor mange bra plater man har hørt altfor lite på. Eneste løsning blir å lukke øynene for alt annet og plukke ut platene som har tilbragt mest tid i spilleren i året som har gått. Det må da i seg selv være en grei indikator på hva som har falt i smak?

1: La Roux – La Roux

Årets elektropopdronning, som etter noen lovende singler heldigvis ikke skuffet, og traff den ekstra skarpheten som Little Boots manglet. La Roux er en sammenhengende rekke av gullåter, og selv om de fleste er svært passende å riste løs på kroppen til, er det ikke minst melodiene som sitter – det er bare å høre den hjerteskjærende balladen ”Cover My Eyes”. Jammen litt Robyn-takter på tekstsiden, og.

2: The Very Best – Warm Heart Of Africa

Én ting er produksjonen til Radioclit, som lekende og fullstendig sømløst smelter sammen tradisjonelle, hypermoderne og retroelektroniske lyder og rytmer som har oppstått i møtet mellom Europa og Afrika. Men på toppen av dette har du altså den absolutt fantastiske stemmen til Esau Mwamwaya, som bandkompisen Johan Karlberg mener høres ut som han synger fra toppen av et fjell. Ingen dum beskrivelse.

3: Montée – Isle Of Now

Nei, de har ikke rennesteinspoet-som-desperat-vrenger-huden-faktoren til John Olav Nilsen eller skandaleoppførselen til Bergensbølge-surferne i Fjorden Baby!, så da er det bare å si takk og farvel til publikumstekke og lettvint medieoppmerksomhet. Derimot er de fordømt flinke, og de har laget en nydelig velprodusert plate med glimrende låter, som ikke fortjener å bli glemt når året nærmer seg slutten. Montée gjorde sin egen greie i 2009, og takk for det.

4: Japandroids – Post-Nothing

Litt mer rocka enn The Pains Of Being Pure At Heart, men med akkurat det samme gode åtti-/nittitallsgitarøset, på tross av at bandet bare består av en gitarist og en trommis. Kanskje ikke så rart med den skyhøye lufttrommefaktoren, da. Bare synd de ikke er noe å samle på live.

5: Animal Collective – Merriweather Post Pavillion

Mange har skrytt og mange skal fortsatt komme til å skryte av denne plata, som virkelig ble et gjennombrudd for Baltimore-trioen. Uten at den dermed er en plate for alle – langt derifra. Noen hører bare et kaotisk mas i Animal Collectives millefeuilles av noen komposisjoner, og det skal de få lov til. Bare la oss andre få elske dem!

Årets låt

Röyksopp feat. Robyn – ”The Girl And The Robot”

Frysninger. Hver. Gang.

Årets overraskelse

Folkets omfavnelse av The Prodigy

Hove: Ikke en eneste konsert på årets festival hadde opplevdes som fullsatt, men det var før The Prodigy inntok Amfiscenen som aller siste headliner. Synet av tusenvis av nordmenn som presset seg sammen i det intense lyset fra scenen var rett og slett imponerende. De færreste hadde vel sett for seg at 2009 skulle bli året da The Prodigy i tillegg trakk fulle hus på både Sentrum Scene og Klubb Spektrum, men slik ble det altså – og det fullt fortjent. For når en ny generasjon jager gjennom nu rave og blogghouse på jakt etter hard og hektisk elektronisk dansemusikk, skulle det bare mangle at de etter hvert kom fram til de som satte standarden allerede for ti-femten år siden. Når de som vokste opp med raven samtidig har kommet i mimrealderen; se, da har du en suksessoppskrift.

Årets skuffelse

Katy Perry som programleder for EMA

Kleint, slitsomt, ufokusert, ikke morsomt. Hvorfor det da, når hun startet med å vise seg fra sine mange beste sider i dette deilige nummeret??

Årets mest oversette

Dansk musikkliv

Kanskje ikke bare i år, men nå begynner det i hvert fall å bli noe å få øynene opp for der nede hvor det er så deilig å være norsk. Så hva er egentlig greia? Vi ligger på kne i nesegrus beundring for våre popnaboer i øst og følger med på deres minst bevegelser. Vi idoliserer sagaøya Island og deres sarte musikalske alver. I København, derimot, kan det bygge seg opp et levende musikkmiljø med massevis av nye, spennende band, og det kunne ikke bry oss mindre – vi klarer ikke engang å kjøpe nok av det supre musikkmagasinet Soundvenue til at Narvesen beholder det i hyllene. Sjekk ut Who Made Who og When Saints Go Machine, nå.

Årets mest oppskrytte

Norsk på norsk

Selvfølgelig er det flott at de artistene som vil det føler at det er greit å synge på norsk. Mange av dem er også veldig flinke til det. Og det er nok noe i det at det fort blir mer meningsfylte tekster på det språket forfatteren av dem kjenner best. Men. Altså. Det er en grunn til at det heter musikk – dette dreier seg jo om så mye mer enn bare ord! Hva i all verden er poenget med å oppfordre alle norske band til å synge på norsk – skal liksom alle musikere også ha ambisjoner om å være ordkunstnere? Er det noe som er pinlig avkledende, er det vel nettopp dårlige tekster på norsk. Nok nå.

Tags: Animal Collective, EMA, fjorden baby, hove, japandroids, John Olav Nilsen og gjengen, katy perry, la roux, montee, Soundvenue, the girl and the robot, the prodigy, the very best, when saints go machine, Who Made Who