Jacob foran John Olav Nilsen & Gjengen, som han ikke har nok å tilføye om til å ta med på lista.

Lydverkets redaksjon gir deg sine beste skiver, oversette perler og største nedturer fra året som gikk. I dag: Jacob Krogvold.

Her har du enda en årsoppsummering. Denne gangen er det personlig.

Årets 5 beste plater

1: Reigning Sound – Love and Curses

Det vanlige spørsmålet i møte med en av Greg Carthwrights låter er «Oj! Hvem har skrevet den?» Svaret er vanligvis at han har gjort det selv. Klassikerstempelet får slitemerker ved hver nye Reigning Sound-utgivelse, men i 2004 sto det en vegg av diskant i veien for Carthwrights flotte stemme, dermed fikk platen navnet Too Much Guitar. Årets beste album, Love and Curses, lyder derimot som en levende destillasjon av alt som var fantastisk med amerikansk musikk på 60-tallet.

2: Propapagandhi - Supporting Caste

Den kanadiske kvartetten er politisk korrekte til ytterste konsekvens i et klima der populære poppunkere putter plastklistremerker på pappcovere for å påpeke at de har brukt naturlig blekk i trykkeprosessen. Det gjør godt å elske et band som er så aktivt anti-fascistiske-veganske-pro-feministiske og dyrevernfokuserte at de hates i både hjem- og utland. Supporting Caste er såpass velspilt og medrivende at den setter hardere pakker fra Slayer, Gallows og The Cumshots i skyggen. Tematikken i og utførelsen av «Dear Coach’s Corner» er like uimotståelig som den er gøyal: Et åpent brev til en sportskommentator som blander militær patriotisme inn i bandets favorittidrett, hockey.

3: Fjorden Baby! - Fjorden Baby!

John Olav Nilsen og Gjengen har laget årets norske album, men jeg har ingenting å tilføye og du har lest nok om dem, så jeg velger å skrive om Fjorden Baby! i steden. De har ikke på langt nær fått den oppmerksomheten de fortjener. Fjorden Baby! alternerer mellom å være søkende og treffsikre på alle de rette stedene. Låter som «Nike Äir» og «Hüsker Dü» er ulmende briljante, mens «Step Ut» og »Anorektisk Utopi» detonerer bomber uten å stresse meg. Dersom du er en av dem som bare har hørt «Karoline» bør du være klar over at det er den eneste låta på plata som ikke er helt vellykket.

4: Total Abuse - Total Abuse

Helvetes bra hardcore fra Austin. Stramt og overveldende, offensivt og konkret. Så herlig at de står støtt mellom Misfits og Minor Threat. Er du svak for veldig energisk tromming og korpulente amerikanere som brøler konkrete ting vil du elske Total Abuse.

5 . Neko Case - Middle Cyclone

Dønn pålitelig leverandør av flotte countryalbum gjennom 12 år. Himmelsk stemme, sitt eget univers og en helstøpt, men variert plate. Forbilledlig bruk av gjestemusikere, lysende tekster og lekker gjenbruk av seks kasserte  pianoer gir denne plata en karma som gjør at den står like stødig på tradisjonelle som alt-country-bein.

Årets Låt

Ozzy og Slash på Quart - «War Pigs»

«I love you fuckin’ people!» Ozzy Osbournes Quart-opptreden ble et klimaks uten sidestykke dette året. Et høydepunkt. Et minne for livet. Om det skulle dukke opp et band som har uimotståelig meloditeft og begår revolusjonært nybrottsarbeid, frontet av to smellvakre vokaltalenter med hjertene utenpå sine hjemmestrikkede ponchoer, vil de til enhver tid være en dårligere booking enn Ozzy Osbourne. Slash er en karismatisk fyr, det var en fryd å høre han tolke Tony Iommi, men hele sørlandet får plass inne i auraen til Ozzy.

Årets overraskelse

At «This Is It» ikke ble utgitt på DVD i tide til julesalget.

Årets skuffelse

Regina Spektor - Far

Skuffende fordi jeg hadde høye forventninger. Fire (fire!) heite produsenter har fått prøve seg, og det kan virke som planen er å lage en ny Joan Osbourne. Jeff Lynne er nok den aller dårligste ideen på blokka, men de andre har ikke så mye annet for seg de heller. Å forsøke å gjøre Regina Spektor mer søt og rar er omtrent like nødvendig som å gi en samling P4-favoritter til en taxisjafør. Det smerter meg når de Den lille prinsen-aktige illustrasjonene som følger med passer altfor godt. Jeg har akseptert at jeg må dele Regina med 4ooo Nemi-abonnenter, men dette går bare ikke an.

Årets mest 0versette

Dropping A Popped Locket - High Five

Vanskelig å si om jeg egentlig liker dette, men jeg elsker å høre på det. Låta matcher den perfekte live-videoen, som en storslagen bilulykke, jeg snur meg tilbake igjen og igjen. Crunk-Core kommer, men det blir neppe like gøy som Dropping A Popped Locket.

Årets mest oppskrytte

uavgjort mellom:

Å synge lyst

Indie- og listepopvokalister i hele den vestlige verden er på vei opp i et toneleie som bare bikkjer kan oppfatte. Jeg vet ikke lenger om det er Chris Martin, Jeff Buckley eller Kurt Nilsen som har skylda. Men det må stoppe nå!

og

Engelsk på engelsk

Det er ikke skandinaver som skriver de flaueste engelske tekstene, ikke engang Magne Furuholmen. Grammatikk er ikke viktig i rock, men musikalitet og formidlingsevne er det. Josh Homme har samlet et A-lag som verden ikke har sett siden Team Antonsen, og synger saker som minner mistenkelig om linjer Aslak Dørum kunne skrevet for Dumdum Boys.

Tags: "War Pigs", å synge lyst, Dropping A Popped Locket, engelsk på engelsk, fjorden baby, Neko Case, Propagandhi, Quart, Regina Spektor, reigning sound, this Is It, Total Abuse