Björk - Biophilia
Å høre skogen for bare Björk
Islands eventyrligste skikkelse leverer et hylende ambisiøst album det er lett å bli imponert av, men vanskelig å elske.
Er det en installsjon som tematiserer naturen, teknologien og det moderne menneskets utsatte posisjon i krysningspunktet mellom de to? En applikasjon for smarttelefoner? Et popalbum for dansegulvet innerst i kunstgalleriet? Alt dette og mer til, antar jeg, men teksten videre er først og fremst en vurdering av de ti låtene som utgjør Biophilia, den islandske erkeoriginalens åttende studioplate.
Björk gjør det som vanlig ikke enkelt, verken for seg selv eller sine mest tålmodige lyttere. Men etter fjorårets kollaborative stinkbombe Mount Wittenberg Orca, der Dirty Projectors gjorde sitt ytterste for å kauke i hjel de gode, økosofiske hensiktene, er Biophilia et hørbart steg i riktig retning. Tematikken kretser som nevnt rundt noe av det samme, men artisten Björk trumfer i denne omgang aktivisten, til glede for de av oss som setter henne langt høyere som låtskriver enn som tenker.
Singelen «Crystalline» er det kanskje mest konvensjonelle sporet her, med et nærmest demonstrativt breakbeat-klimaks supplert av de britiske dubstep-produsentene 16bit. «Mutual Core» beveger seg i det samme harde, kantete landskapet, men albumets beste øyeblikk er den inderlige skapelsesberetningen «Cosmogony» og perkussive, gjennomvakre «Virus».
«Crystalline»:
Åpningssporet «Moon» er et av mange spor som flyter avgårde på kaskader av ustyrlige vokalharmonier, mens det atonale, abstrakte tospannet «Dark Matter» og «Hollow» utspiller seg så langt inne på hovedpersonens godt bevoktede kunsteriske tomt at de blir for cerebrale paranteser å regne. Dette er musikk som stritter imot, som aktivt unndrar seg forståelse og som dermed ikke fester seg som annet enn kløktig sammensatte lyder og stemninger, selv etter gjentatte runder i spilleren.
Det mest oppsiktsvekkende på dette punktet i karrieren ville selvsagt vært om Björk droppet de outrerte parykkene, firet på de konseptuelle rammene og forsøkte seg på en mer direkte kommunikasjon med hordene av unge, kvinnelige artistene som mer eller mindre skamløst har bygd karrieren på å etterligne uttrykket hun skapte på Debut og Post.
Sagt på en annen måte: Hjernen bøyer seg i støvet, hjertet er ikke alltid like overbevist. Björk er smartere enn de fleste av oss. Men det visste vi jo strengt tatt fra før.
Marius Asp
Tags: anmeldelse, Biophilia, Björk, Lydverket, marius asp, plate
Viss ein vil ha meir om koplinga mellom vitenskap og björk sitt album kan ein lese dette fornøyelige intervjuet med ho:
http://www.newscientist.com/blogs/culturelab/2011/09/bjork-i-was-always-a-bit-of-a-nerd.html
Det er umulig å etterligne Bjørk. Hun er en unik artist. Derfor finnes det ingen horder. Det er ikke farlig å bli inspirert av Bjørks beste spor. Fordi jeg har en kropp og hun har en annen. Det er trist at anmeldere alltid skal sammenligne damer i musikken, som har særpreg, med Bjørk, kun fra det faktum at hun også har et særpreg. Det vitner bare om at det er for få mødre, og årsaken til det er ikke Bjørk eller hordene. Men alle de damene som ikke velger å ha et særpreg. Av ymse grunner som ligger farlig nær testosteronet. Ellers synes jeg dette er en edruelig og bra anmeldelse av hennes siste spor. Vær så snill..ikke sammenlign damer med særpreg med Bjørk. Mos heller hordene uten noe eget. Med og uten testosteron.
Jeg kom til å tenke på én ting til: Det er mange mannlige musikere som har latt seg inspirere av Bjørk. Men de tilhører ikke horden av etterlignere anmelderene viser til. Det er veldig snodig.
Synes det er litt Celine Dion dette jeg.. overpretensiøst og simulakrisk kauk. Hun har for lite variasjon på gasspedalen for meg, og har mistet fullstendig interessen for mange album siden.
[...] Björk er for tida aktuell med albumet Biophilia. Vår anmelder mente at hun med denne utgivelsen «leverer et hylende ambisiøst album det er lett å bli imponert av, men vanskelig å elske», og trillet terningen til fire øyne. [...]
[...] Anmeldelse: Björk – Biophilia [...]
[...] blir vendt innover i den videoen til “Hollow”, fra fjorårets Biophilia. Den biomedisinske animatøren Drew Berry har lagt opp til en semivitenskaplig vandring inne i [...]