Ved Universitetet i Oslo pågår det et prosjekt for å analysere hvordan folk bruker streamingtjenesten WiMP, spesielt i samhandling med Øyafestivalen.

Prosjektet har bare holdt på et halvt år og skal holde på fram til 2015, men under årets by:Larm ga Arnt Maasø, Førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon, en innføring i hva de har funnet så langt.

Han forteller blant annet at prosjektet har fått anonymiserte brukerlogger fra WiMP, som inneholder veldig mange ”tagger” med informasjon. De anonymiserte dataene kan blant annet sorteres etter sjangertagger, postkoder og fem aldersgrupper (ikke den konkrete alderen per bruker, men hvilken alderstruppe de tilhører).

- Vi har gjort mange analyser, men fremdeles er det mye som gjenstår, fordi det er store datamengder og mye interessant å grave i, sier Arnt Maasø til Lydverket.

(Artikkelen fortsetter under illustrasjonen)

Festival-effekten: Hvor mange hører på Øya-artister i WiMP to uker før, under og to uker etter Øyafestivalen. Illustrasjon: Sky & Scene.

Siden det var blitt mange flere brukere av WiMP i 2011 enn året før har prosentandelene av strømmer knyttet til artister som spilte på Øya blitt lavere, men det faktiske antallet strømmer med disse artistene er likevel langt høyere i 2011 enn i 2010.

Arnt Maasø er førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon. Foto: Universitetet i Oslo.

- Tallene viser til hvor stor prosentandel av alle strømmer på WiMP i denne perioden (dvs. uke 32) som var med en av de artistene som spilte på Øya i henholdvis 2010 og 2011. I 2010 var nesten 15 prosent av alle strømmene blant WiMP-brukerne i uke 32 med en av de 81 artistene som spilte på Øyafestivalen. De resterende 85 prosentene av strømmene var med andre ord med en av de over 300.000 andre artistene som ble strømmet denne perioden. Selv om 6,3 prosent i 2011 altså er en mindre del av alle tilgjengelige artister, er det likevel en veldig stor andel når en tenker at det spilte 79 artister på Øya i 2011, forklarer Maasø.

Les også:

• Streamingrekord
• På topp i Skandinavia
• MySpace kryper til korset

- Hva sier funnene deres om hvordan festivalens valg av artister påvirker folks valg av streamet musikk før og etter festivalen?

- Først og fremst er det en ekstrem økning under selve festivaluka. Vi har kalt dette ”festival-effekten”; både i 2011 og 2010 ser vi at antallet strømmer med artister som spilte på Øya doblet seg under festivaluka i forhold til to uker før og etter.

- Vi også kan se at folk bruker spillelister og anbefalinger i WiMP-spilleren for å orientere seg om artistene som skal spille, og at det søkes veldig aktivt etter Øya-artister under festivaluka. For eksempel var omtrent 1/4 av Øya-artistene som spilte i 2010 blant de mest brukte søkeordene denne uka. Samtidig ser vi at folk finner artister de liker i løpet av Øya-uka, som de lytter til etterpå. I 2010 var det f.eks. veldig tydelig med Lillebjørn Nilsen, som hadde langt mer spilling uka etter han spilte på festivalen enn under festivaluka. Nesten alle andre artister hadde imidlertid mesteparten av strømmingen i forkant av konsertene.

(Artikkelen fortsetter under illustrasjonen)

Sky og Scene-prosjektet har også kunnet mål WiMP-brukernes geografiske avstand til Øya-festivalen. Illustrasjon: sky og Scene.

Sky og scene-prosjektet har også fått tilgang til geografiske data for brukerne av WiMP og ser en klar tendens:

- I 2011 kan vi se at veldig mye av strømmingen er blant WiMP-brukere som bor nær festivalen. Blant de som bor i ”hørevidde” fra Middelalderparken – i en radius på 2 km – er nesten 1/3 av alle strømmer under festivalen med en av artistene som spiller på Øya. Og blant de som bor på en postadresse 2-10 km unna, er omlag 20 prosent av alle strømmene med en Øya-artist. Selv Oslo-folk er altså lokalpatrioter når det gjelder lyttingen mens festivalen pågår.

De som hører på den alternative rocken er trolig yngre enn de som hører på jazz og blues. Illustrasjonsfoto: Mattis Folkestad, NRK P3.

Et annet funn i studien viser at alternativ-fansen er mer ivrige brukere av WiMP enn fans av andre sjangre.
Illustrasjon

- Hvorfor er alternativ-fansen mer ivrige streamere enn andre?

- Godt spørsmål. Jeg har ikke noe godt svar nå, og vi har ikke fått gravd dypere i materialet ennå. Jeg tipper det er flere faktorer, som alder og holdninger assosiert med sjangeren.

- Eksempelvis vil jeg tro – uten å ha fått tid til å gå i dybden på datamaterialet her, at brukerne er yngre enn eksempelvis blues og jazz. Kanskje er det en sjanger som appelerer mer til ”samler-typen” blant musikkfans – en som liker å finne ting som ikke alle andre kjenner, og som ikke er del av mainstream. Kanskje de bruker mer tid på å lete og lytte seg fram til spesielle og ukjente artister? Kanskje gir en slik bredt orientert og aktiv holdning til musikk mer kredd enn å gå høre en rock- eller popartist i filler, som vel er den måten jeg selv og mange i min egen generasjon som vokste opp før fildeling, iTunes og strømme-eraen var vant til å lytte?

- Til slutt; hvordan utvikler folks lyttervaner seg på streaming?

- Det er tidlig å si på bakgrunn av materiale fra kun to år. For 10-20 år siden var det ingen gode metoder for å undersøke hvordan folk spilte musikk i detalj. En visste godt hvor mange plater og CD-er som ble solgt, men ikke hvor mye en lyttet på disse, om en spilte hele A-sidene mer enn B-sidene, forskjeller på dager og tidspunkt på døgnet osv.

- Jeg tror likevel vi allerede nå trygt kan si at gjennomsnittslytteren hører langt mer musikk og – ikke minst – langt fler artister og sjangere enn under LP- og CD-eraen. For selv om alternativ-lytterne er enda mer aktive enn lyttere som hører mest på andre sjangre, er hovedfunnet at strømmebrukerne generelt sett er svært aktive.

(Artikkelen fortsetter under illustrasjonen)

Vanene til de som bruker WiMP har utvikla seg fra 2010 til 2011. Illustrasjon: Sky og Scene.

- En annen endring jeg tror er åpenbar, er at de mulighetene strømmetjenester gir for raskt å sjekke ut musikk, gjør at lokale hendelser og festivaler kan påvirke lytting på en annen måte enn før. Jeg tror ikke det var en eneste person som var på Kalvøyafestivalen – bortsett fra de som booket artistene og en og annen musikkjournalist, som kjøpte og lyttet til samtlige artister som skulle spille før de dro på festivalen. En del kjøpte nok både t-skjorter og plater med de artistene de hadde hatt den beste liveopplevelsen med i etterkant. Men nå er det faktisk mulig å høre på alt – både store og små artister. Og veldig mange som går på konserter og festivaler sjekker ut artistene på forhånd. Både for å gjøre seg opp en idé om de artistene en ikke kjenner fra før, og for å komme i stemning til de en allerede liker.

- Samtlige artister som spilte live på en av scenene på Øya er blitt streamet på forhånd i 2010 og 2011. Og selv om det er forskjell på hvor mye de mest kjente er spilt i forhold til de minste, er forskjellen mellom disse mindre under festivaluka enn ellers. Vi har med andre ord mer utforskende måter å lytte på enn før, og – tror jeg – vaner som påvirkes mer av store hendelser som skjer – enten det er en festival, en ny plate som slippes, eller en artist som dør. Jeg har ingen tall for streamingen av Witney Huston etter at hun gikk bort. Men det er neppe risikabelt å anta at den har skutt i været.

Tags: Arnt Maasø, by:Larm, by:larm 2012, streaming, Whitney Houston, wimp, Øya11, øyafestivalen