Schrödingers Katt

Klikk her for større bilde

Hvaler kan dykke ned på flere tusen meter, vi mennesker må gi tapt på et par hundre (de fleste av oss på bare 5-10 m). Hvordan kan hvaler dykke så dypt? Det er tema for sendingen 29.9.

Dette var en veldig artig sak å lage. Jeg fikk reist ut på hvalsafari, og fikk dykket i dykkertanken på Haakonsvern i Bergen. Bildet viser båten jeg var på hvalsafari med i Andenes. Den er drevet av tre generasjoner Maan, Glenn, Gunnar, Kjetil og Geir.
På Haakonsvern fikk jeg testet mine egne fridykking-evner i
dykkertanken deres. I kontrollerte omgivelser, og behagelig varmt vann var dykking veldig enkelt. Med litt bedre tid og litt flere
forsøk tror jeg faktisk jeg skulle klart å komme til bunns
på 18 meter…

Utfordringen var at lungene ble presset sammen, og dette gjorde at det
føltes ut som om jeg var på vei til å gå tom for
luft. Tilbake på overflaten kunne jeg likevel konstatere at jeg
hadde mye luft igjen. Det er mao det psykiske som er viktigst for å
kunne dykke så dypt.

Så håper jeg bare at jeg får en ny sjanse ved en senere
anledning til å bunne tanken…

Avsender: Eivind Grimsby Haarr

I sendingen 8.9 intervjuet jeg Pål Prestrud fra CICERO om ekstremvær. Hans hovedbudskap er at det foregår en global oppvarming, og at denne oppvarmingen gir mer energi til værfenomenene. Dette betyr ikke nødvendigvis flere orkaner og tornadoer, men ting tyder på at de kan bli mer intense.

Han sier videre at oppvarmingen kommer av en kombinasjon av naturlige og menneskeskapte årsaker. Dette er det enighet om i forskermiljøet. Den store debatten handler om hvor stor andel som er menneskeskapt.

Etter innslaget fikk jeg noen linker og sitater fra Arve Tunstad i Dagsnytt: Dette er noe av det nyeste som er publisert, og denne simuleringen fra met.no kan berolige oss i Norge.

Om tørke i Europa siterer Tunstad:

Hisdal, H., Stahl, K., Tallaksen, L.M. and Demuth, S. 2001. Have streamflow droughts in Europe become more severe or frequent? International Journal of Climatology 21: 317-333.

«..despite several reports on recent droughts in Europe, there is no clear indication that streamflow drought conditions in Europe have generally become more severe or frequent in the time periods studied.» To the contrary, they report that «overall, the number of negative significant trends pointing towards decreasing drought deficit volumes or fewer drought events exceeded the number of positive significant trends (increasing drought deficit volumes or more drought events).»

Denne ble riktignok utgitt før den ekstreme hetebølgen i Europa i 2003.

Prestrud sier at siden ekstremvær forekommer så sjelden tar det lang tid å hente inn nok statistisk data til å trekke noen sikre konklusjoner.

Det er i alle fall ikke noe tvil om at dette er et politisk betent tema, og at mange debatter går mer på motiver og bakenforliggende interesser enn på fag. Se bare på denne artikkelen.

Avsender: Eivind Grimsby Haarr

Klikk her for større bilde

Jeg er nå i gang med å jobbe med en sak som sannsynligvis skal på sending den 15.9, om registrering av bjørn i Pasvik.

Under opptak møtte jeg en utrolig fascinerende person, nemlig Steinar Wikan (bilde). Han har jobbet med rovdyr og bjørn hele sitt liv, og er en utrolig levende forteller. Jeg håper vi skal klare å få lagt ut noen ekstra klipp på nett med intervju av ham, så det er bare å følge med.

Noe av det mest interessante han hadde å fortelle var at alle som har blitt angrepet av bjørn har en ting felles: Alle har hatt våpen! Hvis bjørnen føler seg truet vil den utføre et såkalt «skinnangrep», altså late som den angriper, for å skremme vekk trusselen. Hvis en person med våpen avfyrer et skudd vil bjørnen forståelig nok bli ganske sint, og slutte å «late som». Det er dette som har skjedd i nesten samtlige tilfeller der bjørn har angrepet mennesker.

Det beste man kan gjøre hvis man støter på en bjørn er å veive litt med armene, eller synge en sang (Wikan anbefalte finske folkeviser), slik at bjørnen skjønner at det er et menneske. Siden mennesket i utgangspunktet verken oppfattes som en trussel eller som føde vil den da miste interessen.

Greit å vite, sånn i tilfelle…

Avsender: Eivind Grimsby Haarr

Klikk her for større bilde

Hvis du har sett en golfball har du sikkert sett at den har en ruglete overflate, med små «dumper» («Dimpler» på golfspråket)? Disse oppstod ved en tilfeldighet, men det viser seg at vitenskapen har hatt overraskende stor nytte av dette… Dette har vært mitt oppdrag denne uken, og bildet viser ett av stedene jeg måtte oppsøke, en røyktunnell på NTNU i Trondheim, der vi testet hvordan luften oppfører seg rundt en ball i fart.

Avsender: Eivind Grimsby Haarr

De som er interessert i å vite mer om aerodynamikken til en golfball etter innslaget i sendingen 1. september («Ruglete golfballer«) kan gå hit for en enkel introduksjon, og hit for en mer vitenskapelig gjennomgang. Her vises også hvordan prinsippene har blitt brukt i flykonstruksjon.

Avsender: Eivind Grimsby Haarr

I dagens sending er det intervju med Kaare Aksnes angående det nye himmellegemet som er oppdaget (Se «Farvel Pluto?«). Er dette en tiende planet? Det som må avklares først er: hva er en planet? En sammenligning av størrelsen til det nye objektet og de «nåværende» planetene finner du her.

Plutos status som planet har vært diskutert, og denne debatten har dukket opp igjen. Mange mener at Pluto bare er en asteroide, mens andre, som Aksnes, vektlegger at vi må ta hensyn til den historiske og kulturelle oppfattelsen av hva en planet er. Det er ganske interessant at vitenskapen går til den «folkelige oppfattelsen» for å finne en definisjon!

Nå skal altså en arbeidsgruppe i Den internasjonale astronomiske union (IAU), med Kaare Aksnes i spissen, diskutere denne problemstillingen i Nordheimsund i Hardanger(!).

Den endelige avgjørelsen på hvilken status det nye himmellegemet får, og om Pluto får beholde sin planetstatus, faller på IAU sin generalforsamling i august 2006. Vi avventer i spenning! Jeg skal forsøke å følge opp saken så snart jeg vet mer…

Avsender: Eivind Grimsby Haarr

Har du lagt merke til at furutrær vrir seg oppover stammen? Familien Sæterbø fra Klæbu har to slike trær, men de vrir seg hver sin vei. Dette skulle man tro var helt tilfeldig, men hvis du følger med neste uke kan du se nok et bevis på at naturen ikke opererer med tilfeldigheter…

Avsender: Eivind Grimsby Haarr

Jeg vil gjerne gratulere meg selv med at bloggen min nå er oppe! Her skal jeg skrive litt om min hverdag som programleder for Schrödingers katt.

Avsender: Eivind Grimsby Haarr