Weekend-Deja Vu: R.Kelly vs Bonnie Prince Billy
Coverlåter – et betent tema. Noen artister gir middelmådige låter et løft, andre forandrer kjempelåter på forkastelige måter. Og en god del er kun rein planking av fin låt. Vi ser, hører og tolker i vår nye spalte «Weekend-Deja Vu». I dag: R. Kelly og Bonnie Prince Billy er begge verdens beste. R.Kellys «Worlds Greatest» er et klassisk eksempel på en more […]
Coverlåter – et betent tema. Noen artister gir middelmådige låter et løft, andre forandrer kjempelåter på forkastelige måter. Og en god del er kun rein planking av fin låt. Vi ser, hører og tolker i vår nye spalte «Weekend-Deja Vu». I dag: R. Kelly og Bonnie Prince Billy er begge verdens beste.
R.Kellys «Worlds Greatest» er et klassisk eksempel på en more is more-(eventuelt less is a bore) tilnærming til musikk. Her spares det ikke på noe. Ikke bare er låta en svømmetur i en pøl av mer eller mindre grandiose metaforer, marsj-tromme programmeringa og strykerne samt det vakre koret som etter hvert tar melodilinja mens Kells både vokalrunker og modulerer, bygger oppunder storslagenheten og gjør den til en herlig pompøs tur gjennom et farvann kun et fåtall mennesker har mage til å gjøre, og selvtillit til å mestre. Vi som kjenner R.Kelly fra før av vet at han er en selvopptatt og sex-fiksert fyr, noe som også setter «Worlds Greatest» inn i en noe annen kontekst en låta kanskje fremstår i seg selv. En kan lett argumentere for at det delvis høres ut som om «Worlds Greatest» er spilt inn i Kells dyre soverom, omringet av speil, kokain og minst tre bifile kvinner. Og det høres utvilsomt ut som om Kells synger til seg selv, om seg selv og for seg selv, på tross av at låta visstnok handler om Muhammed Ali. Uten at det gjør låta noe mindre bra, snarere tvert imot.
Bonnie Prince Billys versjon av R.Kellys slager har en noe annen tilnærming enn originalen, for å si det pent. Bonnie går for less-is-more-varianten og stripper låta ned til et minimum. Bluegrass trumfer marsjtrommer for Billy, noe som ikke bare gjør at teksten fremstår som hakket mer sympatisk, men også hakket vakrere. Strykere, barnekor og er byttet ut med en kvinne som legger en fin-fin andrestemme. I motsetning til den abnorme selvtilliten som ligger til grunn i Kellys versjon, ser har Bonnie Prince Billys låt umiddelbart et sårere aspekt ved seg. Hvis soveromsanalogien fra tidligere skal følges, vil Billys versjon i større grad reflektere en fyllesjuk artist som våkner til en lapp på bordet fra dama som har dratt sin kos med alt av penger og sigg, enn orgien skissert over. Lite hevede armer og voldsomme ereksjoner å hente, mer en ensom innbitt mann som fortsatt er nummen etter kvelden før som forsøker å reise sitt forkvaklede liv på bena.
[youtube ugVdiUhlOBk]
Hvem av de to synes du er best? Kommentarfeltet er til for å brukes!
Tags: bifile jenter, bluegrass, Bonnie "Prince" Billy, deja vu, ensomt, kokain, libido, marsjtrommer, Muhammed Ali, R. Kelly, sårt, speil, weekend, Worlds greatest
Videoen til Bonnie låta er ihvertfall en av the worlds greatest! Lo godt, men glemte å høre på handlingen i teksten da, så virket kanskje litt mot sin mening.
Gammelt nytt, men BPB fortjener all den omtalen han kan fá.