Eagles Of Death Metal - Heart On
Vorspiel
Eagles Of Death Metal: Heart On [Downtown/Tuba] Josh Homme og Jesse Hughes inviterer til en litt kjedelig fest. Det er tydeligvis fremdeles rom for rock på Sunset Boulevard, den flere mil lange pulsåra som skjærer gjennom underholdningsleverandøren Hollywood. En musikkscene som på åttitallet var synonymt med kokain, Ibanez-gitarer og stort hår, er i dag dominert […]
Eagles Of Death Metal: Heart On
[Downtown/Tuba]
Josh Homme og Jesse Hughes inviterer til en litt kjedelig fest.
Det er tydeligvis fremdeles rom for rock på Sunset Boulevard, den flere mil lange pulsåra som skjærer gjennom underholdningsleverandøren Hollywood. En musikkscene som på åttitallet var synonymt med kokain, Ibanez-gitarer og stort hår, er i dag dominert av pregløse kattekvinner og andre strebere som ønsker seg til toppen av pophierarkiet. Av den grunn alene er det forfriskende å registrere at humoristisk og uanspent gladrock fremdeles har en funksjon i englenes by – musikk å drikke, pule og spy til.
Med det sagt er ikke Eagles Of Death Metals tredje album Heart On verken spennende eller underholdende nok til å ta bandet til de nødvendige nye høydene. De kunne nemlig ha grepet sjansen, for det finnes et vakuum i det bekymringløse hjørnet av rockescenen, og etter en lang og tro tjeneste i rockens navn er både Jesse Hughes og Josh Homme (Queens Of The Stone Age) både habile nok som instrumentalister og humorister til å overbevise oss alle. Heart On er i så måte en skuffelse, men for all del hyggelig nok.
«Wannabe in LA»:
[myspacetv 44972728]
Singelen ”Wannabe In LA” er en underholdende kommentar til byen de til daglig oppholder seg i, mens falsettdrevne ”Piccy Prancin’» også gleder i i sin lett androgyne drakt. Perkussive ”(I Used To Couldn’t Dance) Tight Pants” er et annet dansbart og hyggelig innslag. Problemet med Heart On som helhet er dog at den skjemmes av en del kjedelige, boogierock-baserte låter som platen hadde fungert strålende uten, og som blir et musikalsk element som irriterer og minner om resignasjon.
Neste gang Eagles Of Death Metal står på en scene i Oslo kommer jeg til å møte opp både festklar og rusa, men jeg skulle ønske de mestret å gjenskape den samme følelsen i min egen stue.
Erlend Mokkelbost
Tags: anmeldelse, eagles of death metal, heart on, jesse hughes, Josh Homme, plate, wannabe in la
Kjedelig? DU er kjedelig! haha
Dette er ÅRETS beste vorspiel-album!!
(Rukket å bli full til til det opptil flere ganger!)
Og du liker ikke » boogierock-baserte låter»???
SÅ ANMELD NOE ANNET DA!!!
Et internasjonal terningkast 6!
Yeah, denne anmeldelsen fremsier vel litt at flere av anmelderne ikke vet hva de snakker om(avsporer anmeldensen ved å snakke om at han ruser seg). Anmeldern virker som han nærmest bare har hørt singlen og en sang til, og ikke noe mer annet enn å lest låtnavn til et tredje spor. Anyway så var albumet helt ok, og jeg ville gitt det 4 av 6 men denne anmeldesen kunne vært skrevet mye bedre.
No, jeg er enig i anmeldelsen. Skuffende oppfølger til Death by Sexy,
jeg hadde forventet mer av disse karene.
Nå har jeg ikke rukket å kjøpe albumet enda, men håper på at det er mer trøkk i de andre låtene på albumet enn det det var i Wanna be in LA, men for all del, den var ok den og.
Eagles of Death Metal har ihvertfall greid å rocke i min stue til nå!