Sting - Norwegian Wood, Frognerbadet
Vitalt gubbegodt
Det aller meste fungerer når Sting bretter ut sangboken sin for et utsolgt Frognerbad.
Hvor mye kan man forvente av en artist som ikke har gitt ut noe som helst av betydning de siste 15-20 årene? Det er et spørsmål jeg synes det er betimelig å stille seg i forkant av Norwegian Wood-søndagens hovedattraksjon – i mine ører er Ten Summoner’s Tales (1993) Gordon Sumners hittil siste vellykkede, for ikke å si helhjertede fremstøt som plateartist.
I Frognerbadet går ryktene i forkant av konserten om en mer nedstrippet og – i vid forstand – «rocka» Sting. Det viser seg å være en korrekt antagelse, i det minste stilt opp motdet meningsløse symfoni-røret han har syslet med i det siste. «All This Time», «Every Little Thing She Does Is Magic» og «Englishman In New York» må sies å være en bunnsolid åpningstroika, og den tungt synkoperte «Seven Days» er en mektig showcase for musikaliteten og overskuddet som preger Sting og hans musikere i disse dager.
Og bandet skal definitivt ha sin del av æren for kveldens suksess. Ikke bare løfter de i utgangspunktet sterke låter som «Message In A Bottle», «Synchronicity» og «Love Is Stronger Than Justice» til nye høyder; de redder også tammere materiale som «Never Coming Home» og «Desert Rose» fra den sikre oste-drukningsdød.
Nevnes må også avslutningen, med den melodisk sukrede sjalusi-hymnen «Every Breath You Take» og den regelrett tøffe new wave-smellbongbongen «Next To You» som kronen på et verk som må ha tatt den mest surmagede Sting-skeptiker på senga. Et raust utvalg Police-låter anføres som et digert pluss i margen, men det er uansett slående hvor sømløst det hele låter.
Hovedpersonen selv er morsom og tilstede, en jovial lederskikkelse som helt sikkert er klar over at hans største øyeblikk som kunstner er tilbakelagt, men som like fullt evner å pumpe liv i sin egen musikalske historie vis på uanstrengt vis foran 9000 fornøyde tilskuere. Imponerende.
Marius Asp
Dette spilte Sting på Norwegian Wood:
1. All This Time
2. Every Little Thing She Does Is Magic
3. Englishman In New York
4. Seven Days
5. Demolition Man
6. I Hung My Head
7. Driven To Tears
8. Fields Of Gold
9. Message In A Bottle
10. Synchronicity II
11. Shape Of My Heart
12. Love Is Stronger Than Justice
13. Hounds Of Winter
14. End Of The Game
15. Never Coming Home
16. Desert Rose
17. King Of Pain
18. Every Breath You Take
19. Next To You
Tags: 12, anmeldelse, Festival, konsert, Lydverket, marius asp, Norwegian Wood, Sting
er det ikke bedre å ikke skrive noe eller komme med sånt oppgulp ……. konserten var topp
er det ikke bedre å ikke skrive noe eller komme med sånt oppgulp ……. konserten var topp
Hva er det du egentlig mener?
Hva er det du egentlig mener?
Jeg tror du skal lære deg å lese, FØR du kommenterer…
Jeg tror du skal lære deg å lese, FØR du kommenterer…
Jeg tror du skal lære deg å lese, FØR du kommenterer…
Jeg tror du skal lære deg å lese, FØR du kommenterer…
Jeg tror du skal lære deg å lese, FØR du kommenterer…
Jeg tror du skal lære deg å lese, FØR du kommenterer…
Jeg tror du skal lære deg å lese, FØR du kommenterer…
Jeg tror du skal lære deg å lese, FØR du kommenterer…
Jeg tror du skal lære deg å lese, FØR du kommenterer…
Jeg tror du skal lære deg å lese, FØR du kommenterer…
Jeg tror du skal lære deg å lese, FØR du kommenterer…
Det irriterer meg noe grenseløst at medlemmene i store artisters backingband aldri blir presentert!!
Særlig dumt blir det i dette tilfellet hvor anmelder faktisk skryter av dem!
GOOD!
GOOD!
GOOD!
Hver gang p3 anmelder en eldre artist, så er det gubbe- et eller annet..
Hver gang p3 anmelder en eldre artist, så er det gubbe- et eller annet..
Sånn er det når hipsterne og bloggerne tar over media og journalist-yrket. Håpløst!
Sånn er det når hipsterne og bloggerne tar over media og journalist-yrket. Håpløst!
Sånn er det når hipsterne og bloggerne tar over media og journalist-yrket. Håpløst!
Det viktigste er at vi kan sette både gubbene og hipsterne i bås.
Er dette å sette i bås? Oppfatter Juggerts innlegg mer som et forsøk på å mot argumentere en tendens. Men folk skal jo overtolke alt på disse sidene.
G-ordet er ikke i seg selv noe negativt, jeg hadde håpet overskriften understreket det poenget. Men akkurat på Norwegian Wood er det vanskelig å komme utenom – gjennomsnittsalderen til Bryan Ferry, Tom Petty og Sting er 62,3 år.
Definisjonen i Bokmålsordboka er for øvrig denne:
gubbe
gubbe m1 (fra sv)
1
(gammel) mann, kall; mektig el. verdig mann
2
dynamittpatron
Nå for tiden er man vel ikke gubbe før man når en viss alder, feks. – 90, alt ettersom.
Synes ikke bildet av Sting viser en gubbe, men likevel kanskje gutta har en viss verdighet..
Nå for tiden er man vel ikke gubbe før man når en viss alder, feks. – 90, alt ettersom.
Synes ikke bildet av Sting viser en gubbe, men likevel kanskje gutta har en viss verdighet..
Sting er et godt eksempel på hvordan en fantastisk låtskriver slår beina under seg selv med uttrykket sitt. Hver gang jeg har hørt en annen mer interessant artist covre en Sting-låt, har jeg blitt overbevist over hans meget sterke evner som låtsnekker. Men hver gang jeg hører hans egne plater, får jeg problemer. Produksjonen, uttrykket hele fremførelsen er preget av jazzflinkis syndromet. Tenk at enkelte kaller The Police for punk! Sting er artisten for disse menneskene helt klart. Hør Cash sin versjon av «Hung my head» så seier det alt!
Artig at anmelder-Marius nevner den tungt synkoperte Seven Days. Greia er vel at den går i 5/4 takt…
Artig at Marius nevner den tungt synkoperte Seven Days. Greia er vel at det er 5/4 takt…