Vinn Iron Maiden-billetter
I morgen legges billettene til Iron Maiden i Telenor Arena ut for salg. Lydverket deler ut 10 billetter i dag.
6. juli står de engelske hardrocklegendene Iron Maiden på scenen i Telenor Arena. Tidligere har Iron Maiden spilt i Trondheim, Bergen og Drammen, men i 2011 er det da Bærum Kommune som er vertskap for Bruce Dickinson & co.
Blir det utsolgt? Garantert. Iron Maiden lå på 1. plass på VG-lista imponerende tre uker tidligere i høst, og Lydverkets anmelder Glenn Olsen hyllet The Final Frontier som «modent og mektig»
Artig sak om Maidens verdensrekord i Norge
Billettene legges ut i morgen kl 09.00, men Lydverket har en bunke med 10 billetter vi deler ut til 10 heldige vinnere.
For å vinne en billett til den garantert magiske kvelden i Bærum, må du fortelle oss om ditt sterkeste Iron Maiden-minne. Bruk tre-fire setninger på å beskrive øyeblikket da Iron Maiden rørte deg til grunnvollene.
Fridde typen din til deg mens Iron Maiden spilte «Fear Of The Dark» på Lerkendal Stadion? Besvimte du da Bruce Dickinson kom tilbake i bandet? Så du Iron Maiden som support for Kiss i 1980? Lærte du deg antikk historie til teksten av «Alexander The Great»? Så Steve Harris deg i øynene da han pumpet ut «Hallowed Be Thy Name» på Valle Hovin? Så mange låter, så mange historier, så mange fans. Fortell!
For ordens skyld: bruk fullt navn på posten, og legg inn epost-adressen din i riktig felt. Epost-adressen blir ikke offentlig. Og dersom du har vært med på tilsvarende konkurranse på Pyro-siden, så gjør det INGENTING. Elsker man Maiden, så får man poste både her og der.
Tags: Bruce Dickinson, Bærum, Iron Maiden, konkurranse, konsert, telenor arena, The Final Frontier
[...] 2: Det loddes også ut 10 billetter på Lydverket-siden. [...]
Mitt starkaste minne är när jag va 13 år och va på fear of the dark touren på skandinavium i Göteborg. då kom en 5 meter lång EDDIE ut mitt under Afraid to shoot strangers, det va helt magiskt! Flames och bomber över hela scenen! I was hooked!!
Må være når gutta spilte Fear of the Dark på Roskilde i 2003… Når 70 000 publikummere stemte i på ååååååå-partiet i åpninga og hele sletta lyste opp med lightere og mobiltelefoner… Sterkt! Et minne som tar balletak på en…
Sterkeste minne er når ett gjennforent Iron Maiden spilte i Oslo Spektrum i 2000. Bruce Dickinson tilbake og en ny gullalder begynner. Dette var også min første konsert med Iron Maiden. Når jeg tenker meg om bør jeg lete frem igjen Brave New World platen.
Min første også, underlig nok.
Min favorittlåt er uten tvil The Trooper, kulere sang finnes det ikke! (værtfall for meg). Helt sinnsykt kule vokaler og gitarer(soloer) i denne sangen! betyr kanskje ekstra mye siden dette var første Iron Maiden sangen jeg hørte. Storebrodern min var stor fan av dem før jeg visste om dem, og takker gud for han lot meg høre musikk i fra dem! det samme gjorde jeg med lillebroren min, så det går i familie her! :p fikk meg en STOR overaskelse når jeg var på en Coheed And Cambriakonsert,der de covret The Trooper!
Må nok faktisk være fra 2004, dette er riktignok ikke noen ordentlig konsert, men da Iron Maiden mottok prisen for Best UK act i England.. det var magisk ! så glade gutter har jg ikke sett på lenge etter det
Det må vel være da jeg skulle på min første maiden-konsert. Det var da de spilte i Valhall i 2006. Jeg syns hele den opplevelsen var veldig spesiell, rørende og spennende. Jeg har vært på alle de har vært på her i Norge etter den og kommer til å dra på alle resten. Jeg var på konserten med min far. Det var første gang jeg fikk ordentlig se hvor stor maiden fan han egentlig er. Glemmer aldri den konserten
Wasting Love. Jeg var 10 år gammel og stedet var Gjemselud Fritidsklubb. Iført saggebukser, og med blonde musefletter og store fortenner danset jeg roligdans med en gutt for aller første gang..jeg husker ennå kriblingen i magen da jeg innså at nå var jeg faktisk ungdom!
Da jeg så de på Wacken i 2008. Med et skikkelig gira band på scenen, publikum, mørket og alle lysene. Tårene stod i øynene, og jeg ble plutselig minnet om hvorfor jeg digger vilt metal og musikk i utgangspunktet. Fantastisk opplevelse! Dette var grunnen til at jeg begynte å spille, det er dette det dreier seg om. Har aldri vært så Maiden fan som jeg faktisk er i dag.
Som rimelig nyfrelst fan på 28 så var vel hele konserten på Koengen i Bergen ett stort høydepunkt. Hadde blitt overtalt av min kjære til å bli med, og visste ikke hva som ventet meg. Hva som var største høydepunktet under konserten vet jeg ikke. Om det var da de dedikerte Bloodbrothers til Dio, eller da regnet hølja ned under No More Lies. Da TFF kom ut rett etterpå var det gjort. Og jeg forelsket meg igjen….I «When The Wild Wind Blows» På kun 1,5 mnd har jeg virkelig falt for en gruppe slik jeg aldri har gjort med andre. Hvorfor jeg ikke har hørt på de før er ute av min fatning.
Det virkelige høydepunktet var vel da jeg så hvor stolt min kjæreste ble da jeg lærte å elske Maiden slik han gjør, som har vært fan siden han var 13.
Tror det må være da jeg nylig hadde oppdaget Iron Maiden, jeg sparte opp penger lenge, og til slutt dro jeg på Platekompaniet med lommeboka i et jerngrep, og kjøpte hele katalogen. Følelsen da jeg gikk ut av butikken er helt ubeskrivelig, det var så vakkert! Bare tanken på det minnet får fram et gedigent smil om munnen min.
Har hørt på Iron Maiden så lenge jeg kan huske, men når jeg hører «The Rime of the Ancient Mariner» reiser nakkehårene seg! Man kan nesten føle at man er på en gammel seilskute i storm uten vann og mat. Sangen spiller på hele spekteret både rolige og mere fartsfylte partier. Og vokalen er selvfølgelig helt rå! Det råeste er vel kanskje hvor energiske og rå disse karene fremdeles er etter alle disse årene? Rock on!
Maiden-konserten på Roskilde 2000. Konserten i seg selv var ikke så fantastisk, men det var min første av mange Maiden konserter. Den har et helt spesielt sted i hjertet mitt. To venner og jeg sto mitt i folkemengden, 50 tusen kanskje, i regnet og bare digga. Det var absolutt frihet. Høydepunktet var da de spilte fear of the dark og alle de femtitusen tilstedeværende prøvde å tenne lighterene sine, men uten hell pga regnet. Låta ble derfor spilt i et relativt mørke, noe som var veldig gripende.
Sterkeste minne må være da de spilte Rime of the Ancient Mariner på Valle Hovin. En sang som var så fantastisk bra på Live After Death albumet. Trodde aldri jeg skulle få muligheten til å høre den live. Men da Bruce begynte å snakke om albatrossen, på Valle Hovin, i solskinn, med gode venner og noen pils. Da var livet perfekt!
Mitt sterkeste Maiden-minne er da jeg og Morten kjørte til Sverige en vinterdag etter jobben i Escorten hans.
På bilstereoen ble «Rock in Rio» spilt kjempehøyt, mens vi kjørte sydover mot en blodrød vinterhimmel.
Det var mektig. Det var som om man kunne ane konturene av Eddie på himmelhvelvingen.
Min første opplevelse med IM var da jeg som 15 hørte noen andre fra skolen fremføre Run To The Hills på skolens juleball.. Etter det var jeg solgt.. Fantastisk sang, fantastisk band, og fantastisk fremført av de på skolen!
På tur med klassen, til en hytte i høstmørket, der alt virket litt skumlere enn strengt tatt nødvendig. Fear of the dark som soundtrack i sløyfe, om og om igjen. Vi skremte hverandre og sitrende elsket vi det. Frøet virvlet opp, for deretter å slamre i bakken og sette dype, dype røtter.
Beste minne må være konserten i 2000 da vi ble hentet på speiderleir på sørlandet for å dra på konserten i Spektrum. Vi var 14 år og ble hentet av moren til en kamerat og kjørt tilbake til leiren samme kveld… Good times
Som ungdom i Nord Norge besto konsertopplevelsene av Åge, Tindrum og Stage Dolls… 17 år gammel reiste jeg og 3 kompiser med buss fra Sortland til Fauske, og videre med tog til Oslo, lå på vandrerhjem og fikk oppleve Maiden i Drammenshallen 1990! Min første skikkelige konsertopplevelse! Og for en konsert! Høydepunktet var når Eddie kom ut på scenen i all sin 3,5 meters høye prakt. At den ene skoen ble borte i kaoset foran scenen og at jeg måtte hinke resten av kvelden gjorde ingenting! Jeg hadde sett Iron Maiden! Jeg husker hele reisen nedover men aner ikke om vi tog fly eller tog hjem…. Kanskje vi gikk? Spiller ingen rolle – jeg hadde sett Maiden! Det har blitt mange konserter etter det, men dette var «jomfrukonserten». Tindrum og Stage Dolls var onani – dette var the real thing!
Da jeg giftet meg i 2005, og bestilte bryllupsreise etter hvor Iron Maiden befant seg på det tidspunktet. Det ble Gods of Metal festivalen i Bologna. Kan ikke tenke meg noe mer romantisk enn å skrike av full hals til «Run to the hills» sammen med sin kjæreste.
Dette har ikke noe med Iron Maiden live å gjøre, men det er relativt fantastisk å se en die hard maiden-fan og kompis drekke en god bunke pils før han ikler seg sin åletrange skinnbukse med snøring og danser med bar overkropp inne i kjøleskapet med glassdør til The Trooper.
Man får et spesielt og godt forhold både til kompiser og Maiden av sånt no.
Det var i august-92, dagen etter min bursdag, når de spilte Fear of the Dark- turneen. Jeg kjørte motorsykkel fra Vadsø i Finnmark til Oslo, over 2000 km på ett døgn, for å høre de spille i et meget begrenset område i Oslo Spectrum. Det var helt sinnsykt når de åpnet. Helt mørkt på scenen, kun Marshall lysene som lyste. Så, i mørket, startet skarptromme introen på «Be quick or be dead» for at så hele scenen bare «eksploderte» når resten av bandet kom inn. Hadde ståpels resten av konserten etter dette. Turen hjem dagen etter, også på motorsykkel, ble en «frystrerende» opplevelse. Fra 10 plussgrader i Oslo til 3 minusgrader de siste 600 km gjennom nord Finnland. Måtte stoppe på et hotell sør for Ivalo for å tine meg opp i badstua deres, da klarte jeg ikke å holde meg fast på sykkelen lengre. Resultatet var at da jeg skulle kjøre videre etter to timer var det blitt enda kaldere ute. De siste 600 km hjem har jeg egentlig fortrengt fra minnet….
Beste minne må være ETTER konserten på Vallehovind i 2008. Vi kjøpte med oss en plakat med bilde av Eddie som var ca 150cm lang, og en t-skjorte med bilde av Eddie med «diamanter» til øyne, og gav til eldste guttungen, som da var nesten seks år. STOOR glede! Men Eddie var litt skummel å ha hengende oppe, så det tok litt tid før plakaten kom opp på døren på soveværelset. I Juli skal han få være med på sin første Maiden-konsert, så strengt tatt så tror jeg mitt største minne ligger i fremtiden:-)
Wrathchild
Som guttunge, og få høre denne låta for første gang, kjenne at nakken ubevisst begynner å flytte seg i takt med bassen. Ja, det var bare fantastisk! Snaue tre minutter senere hadde verden fått en ny headbanger. Og for meg var det et “point of no return”.
Yeah I ‘m a wrathchild. I’m coming to get you!
Kastet meg på forhåndssalget til Live Nation i dag klokken 9, kom gjennom for så å finne ut at jeg ikke hadde nok penger og at lønningsdagen er dagen etter konserten sannsynligvis blir utsolgt.
Tre timer senere skrudde jeg på radioen, og ironisk nok spilte p3 Iron Maiden som siste låt på dagens Sexy-sending. Heldigvis for meg, var det i sammenheng med at Lydverket og Pyro gir bort billetter! Syns det var ganske magisk, jeg! Et håp er tent!
har vært på endel konserter med maiden,første i drammenshallen i 88,meeeen d største må vel være når jeg var på konsert i warsava og praha i 08,og var med flight 666,og fikk være med på 50 års feiringa til Bruce:)stolt som en hane fikk jeg tatt et bilde av meg og Bruce,det var STORT for en Maiden fan:)up the irons;)
Uten tvil 13.oktober 1980 som oppvarmingsband for Kiss. Ble da som 13 åring blåst overende av disse tøffe gutta fra England som inntil da var totalt ukjent for meg. Brukte vel neste ukelønn på debut skiva «Iron Maiden» husker jeg ikke feil…Ble vel ikke mindre fan året etter heller da jeg kjøpte «Killers» og brukte skiva til å sjekke opp den fineste dama i klassen på leirskole senere det året…
Må være min første konsert med Maiden i Oslo i 2006. Drømmen var å få høre Fear of the Dark live, hadde venta på det i flere år. De spillte hele det nye albumet «A Matter of Life And Death», og jeg trodde konserten var ferdig. Men så begynte Fear of the Dark. Jeg holdt på å begynne å gråte for jeg var så glad.
Det har vert mange store øyeblikk med maiden etter jeg kjøpte number of the beast på kasett i 1982. Får fremdeles frysninger på ryggen og tårer i øyekroken når doctor doctor blir spilt på PAn. Det aller største høgdepunktet er nok blood brothers på koengen dedikert til sjefen sjøl RJD. Først fullsatt koengen som gikk bananas og ropte Dio og så tidenes liveopptreden med blood brothers. RÅTT rett og slett.
Mitt største iron maiden minne er fra men tredje konsert med bandet. Året var 2000 og maiden spilte på Roskilde. Dette var mitt første møte med clansman med Bruce på vokal, låten var så inne i h*%#> bra at jeg sto med tårer i øya når den var ferdig. Har sett bandet live 7 ganger, første gang på fotd turnen, og de blir bare bedre og bedre live!
Up the irons.
Mange sterke øyeblikk, men ingenting kan sammenlignes med det aller første møtet med livemonsteret Iron Maiden. Da jeg som 13 åring entret Drammenshallen en novemberdag i 1986 for å overvære min tredje konsert noensinne (de 2 første var KISS og Twisted Sister), hersket det en andektig stemning da lysene i salen dempet seg. Når så «Caught Somewhere In Time» åpnet ballet, sto hvert eneste hår på kroppen rett opp. Introen til «Number Of The Beast», gåsehuden under de stemningsfulle partiene av «Rime Of The Ancient Mariner» og gleden av å oppdage WASP-medlemmer på scenen under «Heaven Can Wait» var også stort, men ingenting kommer opp mot de aller første minuttene!
Jeg vil trekke fram den aller første gangen jeg satte meg ned for å høre på Maiden. Blant pappas mange plater valgte jeg ut det coveret jeg syntes var tøffest; «The number of the beast». Fra det øyeblikket «Invaders» inntok kjellerstua, med en rullende, ruvende bass, en tight trommerytme, og de råe harmoniserte gitarene, var livet mitt forandret.
Da Bruce Dickinsons mektige vokal også melde sin annkomst i kjellerstua, var det ingen tvil.
En ny Maiden fan var født. Dette var starten på et fantastisk forhold, som garantert vil vare til døden skiller oss ad, og antakelig enda litt lenger.
Dance of death turneen da jeg første gang hørte Journeyman fremført live. Da kom tårene. Samme turne i england såg mr Harris på meg fra scenen, jeg hadde et norsk flagg. Han nikket til meg. Da fikk jeg klump i halsen.
Jeg kunne vel faktisk ha skrevet en hel bok om sterke og gode Maiden-minner. Men skal man først velge så får det vel bli dagen som forandret livet mitt. Nemlig dagen jeg oppdaget bandet for første gang. En junidag i 97 var jeg og en kompis innom ei platesjappe og kom tilfeldigvis over ei Maidenskive. Hadde hørt navnet tidligere men hadde ikke hørt noe av musikken , men likevel Av en eller annen grunn følte jeg at jeg bare MÅTTE ha skiva! Jeg er sjeleglad jeg stolte på den magefølelsen og kjøpte skiva: for allerede på skivas første låt «Prowler» merket jeg at dette var noe magisk. Jeg var frelst! Resten av sommeren brukte jeg alt jeg hadde av sparepenger på å handle alt jeg kom over av Maidenskiver, album, singler, t-skjorter, you name it. Og kort tid etter: soloskivene til Bruce også hehe!
Kan vel med hånda på hjertet si at livet mitt ville vært ganske annerledes i dag om jeg ikke hadde oppdaget verdens beste band, Iron Maiden! Bandet har alltid hatt og vil alltid ha en veldig viktig plass i livet mitt.
Og kompisen min tenker du vel nå? Ja..han ble frelst han og!
Up the Irons!
«Hallowed Be Thy Name»
Det er en skikkelig guttedrøm!
Sangen fikk meg til å få øynene opp for Maiden i 9-årsalderen da jeg så et gammelt live-opptak. Har en deilig, rolig begynnelse, men tar av skikkelig utover i låten. Denne fantastiske biten av en sang live vil jeg si er ren magi! Hadde vært sykt tøft å få oppleve de på ordentlig
Da jeg fikk høre sangen «Alexander the great» er definitivt mitt største Iron Maiden øyeblikk. Hittil…:) Siden jeg heter Aleksander følte jeg at jeg fikk et personlig forhold til Maiden…. Men om jeg får se de live på telenor arena kan nok fort slå dette!!;)
Jeg er en gutt på 6 år som får hjelp av mamma til å skrive dette. Mitt høydepunkt var når mamma lot meg få lov å se Raising Hell. Ellers ble jeg kjempeglad når mamma kom hjem med to t-skjorter og plastkopper med Iron Maiden etter hun var i Bergen i august. Det som jeg gleder meg aller mest til er å se Iron Maiden neste sommer når jeg er 7. Det får jeg lov til sier mamma!
Beste Maiden-minnet må være da jeg feiret 17-årsdagen min på konserten i Oslo i 2003. Det var også første gang jeg så dem live, enda jeg har vært Iron Maiden fan siden jeg var 6 år gammel og faren min spilte Fear of the Dark-plata til meg. Husker så godt åpningen; det var helt mørkt på scena og når de åpnet med The Number of the Beast lyste det 666 fra lampene bak dem. Tror det er de beste bursdagsfeiringen man kan ha
Beste Maiden minne mitt, var på konserten i Oslo i 2003. Jeg hadde på meg Maiden t-skjorta og jeg så vokalisten i bandet og spurte om å få signert den.
Han spurte meg hvem var min alltime favorite band? og da sa jeg Limp Bizkit og Maiden som nummer to.
Han begynte å le, og sa du er hvertfall ærlig og da signerte han t-skorta mi:).
Har ikke en konkret opplevelse som har slått ut på Richters skala akkurat. Mitt beste minne med Maiden er rett og slett hele barndommen min. Irom Maiden ble liksom en del av meg gjennom oppveksten på 80-tallet. I blokka der jeg bodde var det et hobbyrom som man fikk låne dersom man gikk til vaktmesteren med en underskrevet lapp fra foresatte. Vi gutta brukte dette som konsertlokale. Har ikke tall på hvor mange Maiden-konserter som har vært i det hobbyrommet. Vi byttet på hvem vi skulle være, og mens en mimte, var det høy luftgitarføring og lufttromming på de andre. Vogna med to vaskebøtter var trommesett. Det hele mens den ene kasetten etter den andre ble voldtatt av en ikke alt for god kasettspiller. (80-tallet ja). Var det en eller to for mange, var den ene lydtekniker (les: start, stopp, spoling, snuing og bytting av kasett. En annen kunne gjerne lage en musikkvideo med kamera av tomme doruller og ei pappeske.
Desverre tok moroa slutt da noen gamle grinebitere i oppgangen skrev klage til styret på at vi lage for mye bråk. Tenk å kalle Maiden for bråk! =(
Selv om man har vært fan i alle år, har jeg aldri vært på konsert med dem. Dette blir vel den opplevelsen som virkelig kommer til å ryste mine personlige grunnvoller, og trolig innvoller også;)
Eg fekk tipset fra naboen min og likar dei kjempegodt. Eg likar Iron Maiden fordi dei er eit godt band og sangane deira er fine. Sangane går rett inn i hjartet på meg. Eg likar best band som er fra 75.
Og eg har aldri vært på ein einaste konsert før.
beste maiden sang er helt sikkert 2 minutes to midnight!!!
mitt beste maiden minne er da jeg var på maiden konsert på valle hovin i 2006:)
Største Maidenopplevelse ever var å snakke med Steve Harris i Trondheim og to dager etter få stå på scena på Valle Hovin sammen med Iron Maiden å synge Heaven Can Wait.
Mitt beste Iron Maiden minne var fra konserten i Bergen 2010. Konserten startet med blinkende lys og en kort-film til intro, og stemmningen var til å ta og føle på.
Så ble det bom stille et par sekunder, og et par sekunder etter at Nicko hadde vist seg bak trommesettet, kom Adrian marsjerende ut på scenen. Da brakte det løs! Hele konserten fra begynnelse til slutt var en suuper opplevelse!