Vi fortsetter turen gjennom Påskeevangeliet på ungdoms-rockeprest-måten. I dag:  Where is Jesus?, I am the resurrection og tidenes mest kjente metafysiske hendelse.

Påskemorgen slukker sorgen, sies det. 1.påskedag er på sett og vis grunnlaget for vår feiring av Jesu død. Uten Jesu oppstandelse hadde ikke nemlig ikke opplegget vært særlig oppsiktsvekkende, strengt tatt. Ingen sjelelig vandring – ingen feiring, er min brannfakkel. (Kjør debatt!)

Cash’ gjenoppstandelse fra karrieredøden

Det er nok av artister som burde vært døde, men ikke er det likevel. Keith Richards. Iggy Pop. Pete Doherty. Macy Gray.

Om ikke den klareste parallellen i musikkhistorien til Jesu oppstandelse går til den nå avdøde countrylegenden Johnny Cash, så er det ikke langt unna. Johnny Cash slet nemlig på 80-tallet etter en lengre periode hvor Columbia ikke ville ha den aldrende og uhippe artisten og Mercury Records ikke klarte å gjøre noe særlig for Cash. Plutselig var Cash å se i dårlige episoder av den noe trauste krimserien Colombo, og karrieren, som på sett hadde vært en åpenbaring og inkluderte gratiskonserter i fengsel, mytiske omstendigheter og heltedyrkelse så utvilsomt ut til å være stein død.
Enter Rick Rubin. Mannen som i sin tid var Dj for Beastie Boys, startet Def Jam og produserte blant annet Danzig og Red Hot Chili Peppers. American Recordings førte til at Cash igjen lå under juletreet, mannen fikk en film med Joaqin Phoenix i hovedrollen og da han sovnet inn på begynnelsen av 2000-tallet var det sorg verden over. En av verdenshistoriens mest vellykkede gjenoppstandelser der altså. Rent bortsett fra den for ca 2000 år siden selvsagt.

Metafysikk og pirking i sår

I dag ble det nemlig med ett klart at Jesus sine metafysiske egenskaper gikk utenpå å lege spedalske, få mye ut av måltidene og vandre på vann. Hele Jesus oppstandelse fra de døde ble oppdaget da Maria Magdalena var på vei inn i hulen hvor Jesus var begravet for å salve ham. Men Jesus var altså ikke å se. To engler, som skal ha kommet til syne etter et jordskjelv, skal da ha spurt Maria hvorfor hun gråt og i det hun snudde seg så hun Jesus i levende live. Herfra og ut skal Jesus ha vist seg for sine disipler i det samme rommet de hadde nattverden, hvorav disippelen Thomas ikke trodde det var Jesus han hadde foran seg før han dyttet fingrene inn i sårene Jesus hadde på hendene etter korsfestelsen. Ufint. Resten er, som det så pent heter, historie. Her er dagens soundtrack: