Camera Obscura: My Maudlin Career

[4AD/Playground]

Camera Obscura lager fortsatt noen av de fineste vårpoplåtene i moderne tid, men her drukner godsakene litt for ofte i middelmådigheter.

Det var med involveringen til det svenske produksjonsgeniet Jari Haapalainen at Tracyanne Campbell og hennes kobbel med poptimister virkelig fant formen. 2006-albumet Let’s Get Out Of This Country låter passe slørete og innpakket til å passe hennes bittersøte anekdoter, og dette står fortsatt igjen som bandets klare karrierehøydepunkt så langt.

My Maudlin Career fortsetter med samme besetning og produsent, og det står absolutt ikke på hverken lyd eller intensjon når Campbell beretter historier blant varme strykere og behagelige blåserrekker. Dette har da også blitt et album der man finner mange klare vårsamleplate-favoritter, blant annet denne smukkasen:
[youtube O3CkfvYMCWM]

Det er vanskelig å mislike denne alpeluekledde kvinnen og hennes ultrapene melodier, og øyeblikkene av henførthet er mange, også denne gang; spesielt er  ”Swans”, tittelsporet og Phil Spector-duftende ”The Sweetest Thing” fireminuttersforelskelser som fester seg. Det er imidlertid t slik at Campbells låtskriving har en tendens til å sirkle rundt samme formel, og dermed faller de øyeblikkene der melodiføringen ikke er på topp noe gjennom.

Dette fører til at My Maudlin Career virker for lang og for ensformig etter mange lytt, og de middelmådige øyeblikkene har en tendens til å ta oppmerksomheten vekk fra overnevnte perlene. Mange miksteipøyeblikk, men holder ikke helt gjennom tre kvarters lytting.

Jørgen Hegstad

Tags: anmeldelse, camera obscura, jari haapalainen, my maudlin career, plate