Tellusalie: The Man Across The Fountain

[Nightliner/Universal]

Countryrock-oldtimere vokser seg ut av undergrunnskokongen.

Det er ingenting galt med å ha gigantomane ambisjoner, men i dagens flyktige musikkmarked er det sjelden dette betaler seg; i særdeleshet dersom du er et forholdsvis unnselig rockband fra Fredikstad med kun en mindre hit (”Race Horse” fra 2004) i bagasjen. Tellusalies tredje album er ambisiøst i det henseende at det favner om godt over en time musikk, fordelt på atten låter- nærmest et dobbeltalbum å regne. Et modig grep fra et såpass ukjent band, og resultatet er forbløffende spekket av høydepunkter.

Låtskriver og vokalist Ole Jørgen Ottosen har en klar fascinasjon for den dunklere, nærmest gudfryktige delen av amerikansk countryrock, og man hører klare samklanger med artister som 16 Horsepower og Grant-Lee Buffalo. Styrken på The Man Across The Fountain ligger i tillegg i en tydelig kjærlighet til dette uttrykket, og at bandet kan ta seg tid til å male ut låter som ”Easy Now” og det nydelige, sjuminutterlange tittelsporet (som aldri burde vært fadet). Produsent Knut Schreiner har gitt dem et klart og krispt lydbilde uten de store krumspringene, og det passer best til et band som også er såpass sjangertro som Tellusalie er her.

De beste låtene, ”If I’m Hazy”, ”Hot But Blue”, ”Mistress M.”, ”Nothing Gets In” og ”Good Man”, kommer alle til å gi blod på tann hos flere generasjoner av amerikanafrelste nordmenn, og selv om det stundom er tydelig at Ottosen ikke bestandig har nok å melde hverken i gitarfingrene eller i ordene til å holde interessen oppe hele tiden (det blir blant annet en del febrilsk enderims-leting av typen ”cold and rude/ he’s so crude”), så er The Man Across The Fountain et album som våger mye- og lykkes.

Jørgen Hegstad

Tags: anmeldelse, Jørgen Hegstad, plate, plateanmeldelse, tellusalie, the man across the fountain