Rival Sons - Garage, Bergen
Ufokusert påskerock
Det meste lå til rette for Rival Sons i Bergen onsdag kveld. Men det som burde blitt en av årets rockekonserter ble skjemmet av ufokusert dilldall.
Alt tydet på at vel tre hundre tilskuere skulle få en perfekt start på påsken onsdag. Konserten med Rival Sons var utsolgt lang tid i forveien, et feststemt publikum ventet spent, og et av de nyeste og mest omtalte hardrockbandene skulle spille på en liten klubbscene. Et band som kun har gitt ut ett album, samt en digital utgivelse, og som dermed ikke kunne skuffe veldig med låtvalgene sine. Forventningene tilsa et intimt fyrverkeri.
Og det virket også som at vi gikk mot en enkel borteseier i det Rival Sons sparket det hele i gang med AC/DCs «Shoot To Thrill» som intro, og så hev seg inn i en åpning som blant annet inkluderte strålende «Burn Down Los Angeles» og en leken versjon av «Gypsy Heart». Men nettopp lekenheten var det som utover settet viste seg å bli delvis ødeleggende.
For mellom hver eneste sang, og nesten like ofte inne i låtene, faller Rival Sons for fristelsen til å jamme og improvisere. Gjerne i flere minutter av gangen. Av og til kan slik improvisasjon gjøre en steril og ultrafokusert konsert mer personlig, men i dette tilfellet ble jammingen så voldsom og langtekkelig at hele konsertopplevelsen led under det. Det er godt mulig at syrete post-hippier elsket slikt da Led Zeppelin gjorde det samme i 1971, men nå er vi i streite 2012. Det er fristende å skrive omskrive frasen «don’t bore us, get to the chorus» til å bare be Rival Sons komme seg til selve sangen.
Rival Sons, foto: Christian Misje
For det er ingen tvil om at det er når Orange County-bandet kjører sine kjappe og poengterte låter, uten for mye fiksfakserier, at publikum responderer best. Etter et dvelende og improvisasjonsfylt midtparti med en del eldre låter, eksploderer det plutselig på scenen og på gulvet med den kjappe uptempo-banden «All Over The Road», «Young Love» og fjorårets beste rockelåt, «Pressure And Time». Der og da viser Rival Sons hva denne konserten kunne ha vært, og det er plutselig like varmt i kjelleren på Garage som det pleier å være i Rival Sons hjemstat California.
Men så, i stedet for å pøse på med det de er best på, faller bandet igjen ut i en enormt lang bluesjam, som i tillegg til en hel masse introvert improvisasjon faktisk også inneholder et par Rival Sons-låter, samt en cover av «Baby Please Don’t Go». Definitivt ikke en avslutning som smeller i mellomgulvet.
Rival Sons misset altså på muligheten til å skrive seg inn i historien som et av årets konsertband, men beviste likevel at de er blant de beste nye gruppene i rocken for tiden. Vokalist Jay Buchanan er en perfekt frontfigur med en stor rockestemme, og med seg har han et band som vet hvordan den klassiske rocken skal gjøres på moderne vis.
På sitt beste og mest fokuserte groover Rival Sons mer enn noen andre, og får publikum til å nikke, riste, trampe, hoppe og kanskje viktigst; smile. Rival Sons spiller jovial rock, og etter konserten var det ikke få smilende fjes som gikk ut i påskenatten. Vel vitende om at de i morges kom til å våkne med litt piping i ørene og låten «Pressure And Time» på hjernen.
Totto Mjelde
Tags: anmeldelse, Bergen, Garage, rival sons
[...] Sons spilte i en dønn utsolgt konsert i Bergen i går. Jeg har skrevet anmeldelse for Lydverket. Check it her.Tags: Bergen, Lydverket, Rival SonsDel "Rival Sons i Bergen var sånn helt ok"/**/var [...]
«Det er godt mulig at syrete post-hippier elsket slikt da Led Zeppelin gjorde det samme i 1971, men nå er vi i streite 2012. Det er fristende å skrive omskrive frasen “don’t bore us, get to the chorus” til å bare be Rival Sons komme seg til selve sangen.»
Fjott. Last ned en mp3 du, så får du høre den likt hver eneste gang!
Har cd-en.
Men da er det vel ikke noe problem? Når bandet utagerer på scenen kan jo du bare finne frem en gammel discman og høre låtene «slik de skal være»..
Har ingenting imot utagering og musikalsk lek, noe som også poengteres i anmeldelsen, men når det tar minutter med jamming før låtene i det hele tatt kommer i gang, og dette skjer gjennom hele konserten, mener jeg at slikt er negativt for selve opplevelsen som publikummer.
Men da er det vel ikke noe problem? Når bandet utagerer på scenen kan jo du bare finne frem en gammel discman og høre låtene «slik de skal være»..
«Det er godt mulig at syrete post-hippier elsket slikt da Led Zeppelin gjorde det samme i 1971, men nå er vi i streite 2012. Det er fristende å skrive omskrive frasen “don’t bore us, get to the chorus” til å bare be Rival Sons komme seg til selve sangen.»
Fjott. Last ned en mp3 du, så får du høre den likt hver eneste gang!
Konserten de hadde på Rockefeller er en av de beste konsertene jeg har sett/hørt i mitt lille liv, enda jeg ikke er en syrete hippie.
Nå er det vel strengt tatt ingen overhengende fare for at noen konsert på Garage skal skrive noe som helst inn i historien da Totto. Den mest omtalte og kjente konserten på Garage er som kjent den konserten Nirvana ikke spilte der i 91.
Kaptein Kaliber har vel vært nære historieskriving med pingvinene dine….
Joda bevares, men nå tenkte jeg på vanlige dødelige band…
Så dem i Stockholm på mandag. Ingen tvil om at dette er et supert band, med fantastiske musikere – spesielt trommeslageren imponerer. Ja, til tider virret de seg inn i noe improvisasjon og leking med klassiske coverlåter, men jeg syns ikke det var spesielt forstyrrende. De låner fra alle storheter, bramfritt og frekt, men beholder en egenart allikevel. Så må det sies at jeg har aldri sett en så full vokalist synge så bra før.
Forstår ikke hva du klager på, var en fett konsert i mine øyne, de leverte flere av sangene fra de tre utgivelsene deres (ja tre og ikke to). At de velger å jamme litt i mellom sangene ett godt stykke ute i konserten er jo bare en bonus….
Er klar over at det er tre utgivelser, men regnet ikke med ep-en. Synes også det var en bra konsert, fire prikker på terningen er slett ikke ille, men hadde forhåpninger om noe enda bedre.
Dei blir og å høre på Malakoff Rockfestival på Nordfjordeid til sommeren. Bare å møte opp til en av landets vakreste festival. http://www.malakoff.no
Høres riktig ut. Så Oslokonserten og den var veldig bra, men de trekker det ut mellom låtene som du sier. Skjønner ikke hvorfor ikke band med 1 plate ikke øver inn litt coverlåter og bare er ærlige og sier: Ok, vi har bare ett album, men her er noen låter som vi digger» . Så kan alle kose seg. Heller ikke ulovlig å spille topplåtene flere ganger.
PS: I oslo var gitaristen utrolig svak første 45 min for så å bli bedre og bedre, i følge min venn Wilfred Fruke så er det ikke første gang. Gjentok det seg i Bergen?
Var vel ganske så bra gitar hele veien i Bergen, selv om det naturlig nok var litt opp og ned i improvisasjonspartiene.
Bra vokal og god feel på vokalen og bra feel på instrument tracksa! Bra greier.
[...] mindre er borte i den moderne rocken. Selv synes jeg den stadige jammingen kan ta litt overhånd, som på konserten på Garage i Bergen for drøyt ett år siden, men Holiday mener det er en nødvendighet med litt løse tøyler.- Jeg tror at både fans og folk [...]