Tzars: Tzars

[Division/Musikkoperatørene]

Tzars. Foto: MySpace

Minste-felles-multiplum-rock i skrikende manko på egenart.

Den Oslo-baserte trioen Orango har fått med seg vokalist Vegard Mordal og blitt til Tzars, som med sitt selvtitulerte debutalbum kaster seg inn den relativt harde kampen om å bli spilt på norsk rockeradio. Slik låter i alle fall disse ti låtene – solid, gitartung, stadionformatert indierock svøpt i det seine nittitallets alvorstunge zeitgeist.

Problemet tilkjennegis umiddelbart: Vi har hørt dette før, enkelt og greit (og da tenker jeg ikke bare på bandets resirkulering av Orango-låten ”This Love Is Murder”). Kvartetten opererer strengt innenfor et terrenget der hitjegere som a-ha, U2, Kent og The Killers lusker i de melodiske buskene og The Music og lignende britiske middelmådigheter har definert lydbildet, uten at de makter å forvalte sjangeren med originalitet eller egenrådighet.

Tzars er verken provoserende eller direkte dårlig, til det er det for mange drevne aktører innblandet – ikke minst powerpop-kapasiteten Kenneth Ishak, hvis bidrag som produsent og musiker på albumet ikke utgjør noen som helst betydning i verken positiv eller negativ retning. Jeg kan bare ikke i mine villeste fantasier forestille meg hvem som trenger denne musikken – i det minste ikke når den allerede fem år gamle ”Somebody Told Me” kan lastes ned for åtte kroner i en nettbutikk nær deg.

Marius Asp

Tags: anmeldelse, plate, Tzars