Tiger er knappe 30 kvadratmeter tettpakka med musikk i fysisk format og unge musikkelskere med forkjærlighet for hardcoresjangeren bak disken.

- Tiger er et møtested. En plass folk kan stikke innom for å høre ny musikk, prate sammen og treffe nye folk å spille konsert med.

Daglig leder Kristian Kallevik er en musikkmisjonær av de sjeldne, og drifter Tiger på pur kjærlighet til det fysiske formatet. En kjærlighet han deler med kundene. En av de som har tilbrakt mye tid på Tiger er Thomas Bratlie, fra bandet Rhumble In Rhodos.

- Tiger var veldig viktig for å få oss opp og frem i starten. Det er blitt en hjørnesteinsbedrift for musikkmiljøet i Oslo, forteller Bratlie.

Lydverkets reporter Trine Sollie inviterte til bursdagsselskap i butikken og kjøpte tre album som representerer Tigers femten år lange historie. Hør hele historien om platebutikkens opp- og nedturer i denne tredelte saken fra Lydverket radio.

Kristian Kallevik. Foto: Hans Tore Tangen

Dro på sykehus, kom aldri tilbake

Tor André Knudsen var en ildsjel, gründer og en genuin musikkformidler. Han startet driften av Tiger så smått i en kjellerstue i 1996 – samme år som Tupac blir skutt og drept.

- Han var en veldig givende person som neppe tjente noe på å gjøre dette her, han gjorde det kun for ekte glede, forteller Thomas Bratlie.

Tor André Knudsen. (1967-2004)

Takler konkurransen

Musikkbransjen har vært igjennom en ekstrem forvandling i løpet av Tigers eksistens. Den digitale musikken har fått sitt fotfeste, og kjeder som Platekompaniet har etablert seg med stadig flere filialer.

- Folk mistenkeliggjør oss litt. Vi hører det på måten de spør «Hvordan går det egentlig med Tiger?».

Egentlig går det ganske bra med platebutikken. Kristian Kallevik forteller at Tiger omsatte for drøye fire millioner kroner i 2010. Butikken har fem ansatte, men kun han arbeider fulltid.

Sjappas innside. Foto: Hans Tore Tangen

Kristian Kallevik velger ut tre utgivelser som representerer Tigers historie:

Masshysteri – Vår Del Av Stan (Ny Våg, 2008)

- Vi har mye svensk musikk som ikke er en del av den svenske popstjernehimmelen, og får minimalt med oppmerksomhet hjemme.

Fugazi – Red Medicine (Dischord, 1995)

- Denne plata er min verdensoppfatning, og har vært et referansepunkt siden jeg hørte den første gang.

So Much Hate – How We Feel (X-Port Plater, 1987)

- En ubeskrivelig norsk klassiker uansett sjanger. Den har også satt standarden internasjonalt for hvordan hardcore skal låte.

Tags: DIY, fysisk format, hardcore, kristian kallevik, platebutikk, radio, reportasje, Thomas Bratlie, tiger, Tigersjappa, Tor André Knudsen