Det er meningsløst å stritte imot, tungsinnets årstid er snart over oss. La Minor Majoritys splitter nye låt ta deg inn i mørket, eller la oss hjelpe deg helt ned i kjelleren. Grusomhet og brå død kommer i alle sjangre.

Minor Majority slipper albumet Either Way I Think You Know i oktober, og vi har fått lov til å dele en låt derfra med deg. Tragedien i «To Let Go (Of That Load)» blir aldri helt avslørt, men strykerne som avslutter låta sender tankene mot Bernard Herrmanns illevarslende filmmusikk, og vi kan fornemme at håpet svinner.

Minor Majority -To Let Go

En klassiker med klart slektskap er Bobbie Gentrys myteomspunne vise «Ode To Billie Joe«, som forteller om en hendelse på Tallahasseebroen uten at det blir fortalt hvorfor Billie Joe kanskje hoppet derfra. Her er Bobbie, live fra Smothers Brothers Show i 1967 med stort hår i underlige kulisser. Sensuell Southern Gothic på sitt skumleste.

Den gamle raddisen Billy Bragg er en formidabel historieforteller. Det føles naturlig å gjøre plass til åpningslinjene fra hans aller tristeste låt «Levi Stubbs’ Tears«:

«With the money from her accident she bought herself a mobile home, so at least she could get some enjoyment out of being alone…»

Derfra går det slag i slag, hun finner sin eneste trøst i kassetten med Four Tops. Levi Stubbs var forsanger i Four Tops, han er død nå. Her er et fint opptak fra ’86 med Bragg

Metallen har naturlig nok en tendens til å fråtse i død og elendighet. Helt topp det, men vi vil hverken til krigssonen eller til patologen, vi vil bare sørge litt, og da må vi kanskje ty til balladene. Her er det tett mellom selvmordsbrevene og overgrep innen familien.

Megadeth slår følge til nærmeste ledige grav i «A Tout Le Monde«. Her billedsatt av en amatør som er glad i fonter.

Ingen formidler historier om nådeløshet og ondskap som Lemmy, du skal ha elefanthud for å komme deg gjennom Motörheads «Don’t Let Daddy Kiss Me» uten en fysisk reaksjon. En italiensk psykologistudent har heldigvis laget en forvirrende video som ikke passer.

Den største haugen med selvmedlidende gnåling finner vi selvsagt i Countrymusikken, men det er også der vi finner vare, sorgtunge fortellinger fremført nådeløst og sjelfullt av malmfulle røster. Porter Wagoner var en mester i faget. Ufattelige tragedier, skjebner og skjebnesvangre feiltrinn ble stor musikk i denne mesterens hender.

Historien om den vesle tassen som står utenfor Singsingfengselet og trygler om å få slippe inn, fordi pappa ikke kan komme ut, er en sår opplevelse. «The Party» er en duett med Dolly Parton der vi får høre om hvordan det føles å komme hjem fra fest for å finne de forkullede likene av sine barn på branntomta som en gang var et hjem.
Her forteller Porter en litt mere oppløftende historie om gutten som ber aftenbønn: «kjære, søte Gud, se til at pappa ikke tar sitt liv, nå som mor er borte blir det stusselig uten far.»

Det er på tide å avslutte dette med noe grøssende vakkert mens knærne enda er i stand til å bære meg. Ikke glem å puste når du hører Alison Krauss fortelle om barn som ikke kommer hjem til kvelds i «Jacob’s Dream«.

Tags: country, Minor Majority, Pål Angelskår, Tragedie, Tungsinn