Denne uken er omsider Metal Hammer Norway i butikkene. Hva det betyr? Tja, det vil si at Norge nå har tre magasiner som omhandler metal/hardrock av forskjellige sorter. De to andre er Scream Magazine, som har holdt på i drøyt 20 år, og Norway Rock Magazine, som tidligere het Monster Magazine før det ble assosiert med festivalen Norway Rock.

Med Metal Hammer Norway får Norge da en filial av den suksessrike franchisen Metal Hammer. Metal Hammer har ved siden av Kerrang! vært verdens viktigste hardrock-/metalmagasin siden oppstarten i 1984, og har på sitt meste blitt publisert i 11 forskjellige språkdrakter. Storbritannia (opplag: 49.000) og Tyskland har de mestselgende utgavene, men også Israel, Japan, Serbia, Spania, Nederland, Italia, Polen, Ungarn og Frankrike har alle hatt eller har egne utgaver.

Sjekk hjemmesiden til Metal Hammer

Selv har jeg vært abonnent av Metal Hammer UK det siste tiåret, etter å ha kjøpt bladet jevnlig siden min første utgave med Alice Cooper på coveret en gang på midten av 80-tallet. Metal Hammer UK har gitt meg utrolig mange tips opp gjennom årene, det har fungert som et  viktig feature-/undergrunnsorientert alternativ til Kerrang! sin rolle som Se & Hør for rockebransjen (ikke negativt ment, altså, moro med sladder og kjappe updates også).

Så det var både med stolthet og undring og spenning at jeg satte meg ned med den første norske utgaven av Metal Hammer. Her er ti tanker om den nye satsingen:

1. Forsiden: Lekkert cover med Dimmu Borgir photoshoppet inn med et vaiende norsk flagg. God timing før konserten 28. mai. Overskriften «Norges ubestridte metalkonger» er jo helt sann, men det kunne vært litt mer sprut i den. Positivt at de bruker bandets logo på forsiden, noe Scream Magazine sjelden gjør. Dersom de skal markere seg som et bredere blad enn spesielt Scream, hadde kanskje Kvelertak vært et mer aktuelt alternativ. Dimmu har hatt et halvt dusin forsider (noenlunde kvalifisert gjetning) hos konkurrenten tidligere, og da er det verken revolusjonerende eller oppsiktsvekkende med dem på forsiden. Likevel: Godkjent forside og vel så det.

2. Språket: Det fungerer. Metalpressen i inn- og utland bruker av og til et kronglete, navlebeskuende språk, og med redaksjonens bakgrunn i plateselskap kunne man fryktet CAPSLOCK OG UTROPSTEGN!!!, men her er det rett-fram og underholdende språk som dominerer. Spesielt er Espen Slapgård sine features preget av morsomme innfallsvinkler. Veteranen Gro Narvestad skriver også enkelt og tydelig.

Sjekk også min Pyro-kollega Totto Mjelde sin gjennmgang av Metal Hammer Norway

3. Norskfokus: Kult med Demonaz som hovedanmeldelse, og flere av de norskproduserte sakene er gode: Slapgårds intervju med Slayer, Narvestads prat med Dimmu, helsiden på norsk undergrunnsmusikk med tittelen «Norsk urskog», dobbelside på Svölk.

4. Konsertanmeldelser: OK at MHN satser på liveanmeldelser. Den norske rikspressen dekker minimalt av det som skjer på norske hardrock-/metalscener, både av internasjonalt og norsk, så dette er strålende. Men forventer anmeldelser fra andre steder enn Oslo neste gang, blant annet Cancer Bats i Bergen, Gallows i Trondheim og den slags.

5. Nysgjerrig: Jeg var aldri noen stor fan av Animal Alpha, men blir veldig nysgjerrig på Djerv etter den finfine saken i denne første utgaven av Metal Hammer Norway. Fin overskrift («Jaktsesong») og lekre bilder (mulig det er pressebilder, men har ikke sett dem før), og passe med informasjon om det som altså er det nye bandet til Agnete fra Animal Alpha.

Intervju med sjefsredaktør Guro Juul-Andersen om salgsmål

6. Importert stoff: Så kommer vi til noe som er veldig todelt. Først ble jeg veldig begeistret for de solide sakene Metal Hammer Norway har fått oversatt fra UK-utgaven. Metallica-feature med fantastiske Ross Halfin-bilder, livshistorien til komplekse Peter Dolving fra The Haunted, historien om debutalbumet til norgesaktuelle Danzig pluss et par saker til. Vi snakker Dom Lawson og Malcolm Dome, to av de mest profilerte hardrockjournalistene i verden. Men to dager senere får jeg den nye utgaven av Metal Hammer UK i posten, og der står alle sakene på originalspråket. Jeg har full forståelse for at man bruker synergien av å være franchise, men samtidig har jeg lyst å abonnere på både Norway og UK-utgave, og føler meg litt snytt.

7. $$$/£££: Prisen har jeg også et todelt syn på. Til 79 kroner i løssalg får man nesten 100 sider stappfullt med metal, og det er et bra kjøp. Spesielt siden UK-utgaven, som fortsatt skal selges i norske utsalg, koster godt over 100 spenn (husker ikke helt nøyaktig prisen, har vært abonnent så lenge). Men den norske utgaven koster også 79 kroner dersom man abonnerer. Med årsabonnement på UK-utgaven til 610 kroner for 12 nummer, inkl porto og 1-2 CD-er per nummer, er det rett og slett en dårlig deal.

8. Overskrifter: En ting jeg har et udelt negativt syn på, er bruken av engelsken. Av de 41 overskriftene jeg talte i bladet, er 18 av dem på engelsk. Det inkluderer underlig nok også lederen til Juul-Andersen, pluss unødvendig bruk av et engelsk uttrykk som «Passive/Aggressive», der man kunne brukt «Passiv/aggressiv». Underlig nok har flere av spaltene fått engelske titler, blant annet «My Life Story» og «Show Me Your Tatts». Det vitner i beste fall om tidspress og i verste fall om lite kreativitet. Dersom dette skal framstå som et stolt produkt for det norske markedet, må man dyrke det norske språket. Det er også et tankekors at det heter Metal Hammer NORWAY og ikke NORGE.

Les historien om Metal Hammer-franchisen på Wikipedia

9. Vellykket spalte: Det bringer oss over på et vellykket element, tatoveringsspalten hvor  Torkjell Rød (aka Toschie) fra Audrey Horne er første mann ut. Det har vært en av favorittspaltene mine i UK-magasinet, og her gleder jeg meg stort til å lese om norske hardrockere fortelle stolt om sine feteste tatoveringer og flaut om sine største tabber. Kjør på, og håper Metal Hammer husker at her kan man lett kjøre ganske ukjente band også. Det er tattisene som er viktige, ikke størrelsen på bandet.

10. Foto: Presentasjonen av månedens foto er superlekker. Purified-Hallgeir som stagediver med krykker på Kvelertak-konsert, tatt av Erik Jørgensen. Det er utrolig mange dyktige moshpitfotografer i Norge, og mange av disse er langt flinkere enn rikspressekolleger til å fange hva som virkelig skjer på en konsert, ikke bare ta de kjedelige bildene fra fotograven på de tre første låtene. Håper virkelig flere fremadstormende fotografer får brukt denne spalten til å formidle sine beste skudd fra gulvet.

Oppsummert? Dersom du er glad i rock med vikingtekster, liksminke, thrashriff eller nymotens metalcore-breakdowns, er Metal Hammer Norway verdt de 79 kronene du må cashe ut. Mye innhold, bra miks av lokalt og internasjonalt, og en solid debut fra en helt ny redaksjon. Når det er sagt, er det – nesten selvfølgelig – mange detaljer som skurrer. Regner med det løfter seg allerede til andre nummer.

Tags: hardrock, metal, MEtal Hammer, metalhammer.no, Norge, Norway, nytt blad