Teppe, ja takk

Bylarm: Bellman, Oslo Kongressenter En gave til jentene og den norske vinteren. Bellman fra Larvik har definitivt funnet utrykket sitt. Har du først hørt ham, trenger du ikke mer enn fem sekunder av den stemningstunge, poetiske barokkpopen og den fortapte, lyse vokalen for å kjenne ham igjen. Live er også lydbildet sikkert og gjennomarbeidet. Med […]

Skrevet av:
Publisert 22:40 21 februar, 2009

Bylarm: Bellman, Oslo Kongressenter

Bylarm 2009, Bellman. Foto: Kim Erlandsen, NRK

Bylarm 2009, Bellman. Foto: Kim Erlandsen, NRK

En gave til jentene og den norske vinteren.

Bellman fra Larvik har definitivt funnet utrykket sitt. Har du først hørt ham, trenger du ikke mer enn fem sekunder av den stemningstunge, poetiske barokkpopen og den fortapte, lyse vokalen for å kjenne ham igjen.

Live er også lydbildet sikkert og gjennomarbeidet. Med cello, fiolin og tradisjonell rock-besetning klarer Bellman å skape en tidløs, nesten hinsidig følelse. Han har en imponerende ro og innlevelse over seg, nesten så han forsvinner inn i sitt eget univers. Inn dit dras også publikum, med mindre det er søvnen man blir innhentet av. For Bellman balanserer definitivt på en knivsegg i sin dyrking av det drømmeaktige og dvelende. Foreløpig har han ikke et sterkt nok låtmateriale til å fylle en hel konsert uten at gjespen lurer. Han trenger dessuten å brodere og variere mer for å skape dynamikk og spenning i soundet. Men for all del; vintergaven til inneglade, lengselsfulle norske jenter er servert på et sølvfat.

Håkon Moslet

Tags: ,

Del "Teppe, ja takk"
 

3 kommentarer på “Teppe, ja takk”

  1. Black Sevin sier:

    dette var det kjedeligste jeg har hørt siden jeg hørte james blunt på radioen sist

  2. Terje sier:

    Dette var derimot en av mine beste opplevelser på by:Larm. Fantastisk stemme kombinert med et band som klarte å lage den perfekte stemningen. Terningkast 6!

  3. Petter N. sier:

    Så Bellman tre ganger på tre dager og har utviklet en slags avhengighet. Mener virkelig at vi har fått en norsk Sigur Rós, noe som for meg er et kjempekompliment. Er enig med Moslet at det først og fremst er jentemusikk, på lik linje med at de nesten alltid er overtall av jenter på Damien Rice og Anja Garbarek-konserter også, men jeg kan love at jeg er en macho faen og fikk tårer i øynene av 80% av låtene han spilte. Gleder meg til neste konsert…føler at han har mer å by på…

Legg igjen en kommentar