The Welcome Wagon - Welcome To The Welcome Wagon
Teologisk indie-folk
The Welcome Wagon: Welcome To The Welcome Wagon [Asthmatic Kitty Records/Tuba Records] Lettbeinte melodier med lystbetont driv fra Sufjans Stevens entourage. The Welcome Wagon består av pastor Thomas Vito Aiuto og hans kone Monique, som begge springer ut av pastorens menighet i Brooklyn, NY. Debutalbumet Welcome To The Welcome Wagon er produsert og arrangert av […]
The Welcome Wagon: Welcome To The Welcome Wagon
[Asthmatic Kitty Records/Tuba Records]
The Welcome Wagon. Foto: Promo
Lettbeinte melodier med lystbetont driv fra Sufjans Stevens entourage.
The Welcome Wagon består av pastor Thomas Vito Aiuto og hans kone Monique, som begge springer ut av pastorens menighet i Brooklyn, NY. Debutalbumet Welcome To The Welcome Wagon er produsert og arrangert av parets mangeårige musikalske partner Sufjan Stevens, og er ikke overraskende blitt en naiv og melodiøs utgivelse med et inderlig ønske om å agitere for den bibelske overbevisning. Kall det gjerne teologisk indie-folk.
Som ekteparet selv uttalte til Lydverket tidligere i år, er Jesus det aller viktigste, noe flere låter på dette albumet vitner om. For en ikke-troende blir det i overkant eksplisitt når Guds sønns navnetrekk gjentas messende og uendelig mange ganger låta «Jesus». I dette tilfellet er det en nødvendighet å dele The Welcome Wagons livssyn: ”Jesus help me find my proper place». For undertegnede er det nærliggende og langt mer fornuftig å henvende seg helt andre steder enn mot himmelen for å finne sin plass her i livet.
«Jesus»:
Store deler av albumet funker heldigvis også godt for de av oss som har vondt for å kjøpe det kristne budskapet. Grunnen til det er relativt enkel: Melodiene er fengende, en anelse beskjedne og har et tilfredsstillende bittersøtt preg. Proklamasjonen kan lett overføres til allmenne tanker og opplevelser i et liv langt utenfor religiøs rekkevidde.
«Up On A Mountain» er en iherdig og sjarmerende historie, som parallellt med å berette om vårherres evne til å stå opp for menneskenes synder, sier noe om følelsen av ensomhet og redsel. «But For You Who Fear My Name» inviterer til allsang, taktfast håndklapp og er en velfungerende poplåt, til tross for at tankene ufrivillig ledes til en fullsatt menighetssal i Det Store Eplet. Blåsere, plystring, tamburin og andre raslende rytmeinstrumenter besørger et fordelaktiv, vindskeivt særpreg.
Welcome To The Welcome Wagon er spartansk og hjemmesnekra, men likefullt en lidenskapelig port inn til The Welcome Wagons verden, hvor flerstemte vokalharmonier og sjelfull intrumenthåndtering ligger i bunnen av lettbeinte melodier med lystbetont driv.
Trine Sollie
Tags: anmeldelse, plate, Welcome To The Welcome Wagon, Welcome Wagon
Takk til Trine Sollie for en ydmyk og ærlig anmeldelse av Welcome Wagon på lydverket mandag. Mitt inntrykk er at tekstversjonen over her er noe mindre ydmyk, noe jeg synes er synd (da mener jeg ikke skikkelig synd, altså, den typen man trenger tilgivelse for). Dette kommer til uttrykk når du kaller det ufornuftig å være religiøs, at utgivelsen er naiv (men her er jeg i tvil om du sikter til lydbildet eller budskapet), og at det kristne budskapet brukes som et slagsobjekt for profitt (jf kjøpe budskpet). Jeg er klar over at alt dette kan være mer eller mindre tilfeldige formuleringer, men reflekterer likevel en fornektelse av alt som ikke kan oppfattes gjennom vår rasjonalitet. Men nå er nå dette et musikkprogram, primært sett, så en kan vel kanskje ikke forvente altfor stor grad av filosofering og ydmykhet i en skarve plateanmeldelse. Når vi snakker musikk; kanskje burde du nevnt at «Jesus» er en (plagsom, etter min mening) cover-versjon av Velvet Underground fantastisk nedstrippede låt med samme navn? Nå er det ihvertfall nevnt.