John Legend: Evolver

[Columbia/SonyBMG]

Mye har skjedd siden Get Lifted, og utviklingen lover ikke godt for ny-soulens selvutnevnte legende.

Denne mannen lærte seg å spille piano før du begynte på skolen og har i løpet av sitt voksne liv samarbeidet med førstedamer som Britney Spears, Alicia Keys og Mary J Blige. I 2004 tok han oss med storm da Get Lifted kom ut og troen på ny-soul av vår samtid kom som en etterlengtet gavepakke. Hvilket gjør det legitimt å ha visse forventninger til hans tredje soloalbum, Evolver. Forventninger som dessverre ikke innfris.

For å ta det mest pompøse først: Med «If You’re Out There» føyer John Legend seg inn i rekken av artister som har laget middelmådig musikk for å fremme sin presidentkandidat. Nå er det liten tvil om at Obama, slik jeg ser det, er kandidaten å heie på, men herregud i grøfta, mannen hadde fortjent en langt fetere låt enn dette. «If You’re Out There» kunne like gjerne sevet ut av kinohøytalerene idet rulleteksten daler nedover lerretet etter nok en Disneyfilm med menneske-dyr i hovedrollen.

«If You’re Out There»:

[youtube qXzapdQsFHk]

Hvor er det blitt av den ektefølte, lidenskapelige vokalfremføringa? Hva skjedde med den karismatiske personligheten som ga Legends neo-soul særpreg? Hvor har det svale, seksuelle uttrykket som på Get Lifted ga meg gåsehud og blanke øyne tatt veien? Jo, det er sausa bort i et forsøk på å operere innenfor en uhorvelig mengde sjangere. Evolver virker i tillegg overfladisk, og kanskje er det den blankpolerte produksjonen som gjør at jeg opplever denne plata som fullstendig friksjonsfri og derfor også temmelig uinteressant.

«Green Light» (feat. Andre 3000):

[youtube hd-uklv-5g]

Gjestelaget er solid og stjernespekket med artister som alle tar seg god plass. Andre 3000 er intenst tilstede i «Green Light». Kanye West har moret seg med vocoder på stemmen i «It’s Over» og duoen fremstår som en ganske annen enn på «Number One» fra fire år tilbake. Estelle bidrar med positivt fortegn til at «No Other Love» er blitt en liten dub-perle med døsig, drivende og varmt lydbilde. Utover det er ikke Evolver mye å skryte av. Den er ikke så forbanna dårlig, bare kjedelig og sprikende, noe verken et aldri så fjongt stjernelag eller strigla produksjon kan redde den ut av.

Trine Sollie

Tags: anmeldelse, Barack Obama, evolver, John Legend, plate