Årets åpningstaler på musikkfestvalen under South By Southwest i Austin, Texas er Bruce Springsteen. Tidligere i dag fortalte om sin musikalske oppvekst, hvilken musikk som påvirket ham, og kom også med følgende spørsmål om seg selv:

– Bruce Springsteen, the voice of the common man, the future of rock and roll? – or – he sucks?

Mer om det senere. Springsteen er 62 år gammel og vokste opp med doo wop, Elvis Presley, James Brown, The Beatles, The Animals, Phil Spector og svart musikk. Elvis var den første artisten som ikke bare låt bra, men som også hadde moves. Elvis sin opptreden på Ed Sullivan show i 1956 var første gang Bruce skjønte noe om at livet hadde noen andre forlokkende sider.

Da han var 15 og hadde begynt å spille gitar, kom den britiske invasjonen i USA med The Beatles og The Animals. The Beatles var det første bandet som skrev alle låtene selv og fremførte dem uten annen hjelp. De ga ham ideen om bandet som en uavhengig enhet hvor alt kan komme ut av en garasje, som han uttrykte det. Men det bandet som virkelig åpnet øynene til Bruce, var The Animals. Låten ”We Gotta Get Out Of This Place” ble for ham selve kvintessensen av hans egen opplevelse av samtiden – eller som han selv sier:

– Den er alle låtene jeg noensinne har skrevet.

Bruce Springsteen og Joe Ely. Foto: Per Ole Hagen, NRK

Stygge idoler

En annen attraksjon ved The Animals var at de var så stygge. Bruce oppfattet seg selv som lite attraktiv på den tiden, og The Animals frontfigur, Eric Burdon bekreftet at du ikke måtte være pen som The Beatles for å få det til. I tillegg var de lite hyggelige, og litt onde, noe som heller ikke skadet.

Springsteens musikalske karriere startet som singer songwriter på midten av 60-tallet, og da han var tjue år hadde han spilt utallige kvelder på klubber i hjembyen i New Jersey. Denne erfaringen legger han stor vekt på som grunnlag for seinere livejobbing med The E Street Band. Men han ville hele tiden noe annet, og fikk inspirasjon av svart arbeiderklassesoul.

Her lærte han seg å skrive låter, arrangere, produsere. Bob Dylan var også viktig da han sang ”how does it feel/ to be on your own/ without a home/ like a rolling stone”.

– Dylan er min musikalske samvittighets far, og jeg vil alltid være takknemmelig for det.

Arbeiderklassens blues

Det var da han i midten av tjueårene oppdaget country gjennom Hank Wiliams at han nærmet seg sitt eget tekstlige uttrykk. Countryen, spesielt den opprinnelige, uttrykker en sterk fatalisme – ”My Bucket Got A Hole In It”, ”Lost Highway”, arbeiderklassens blues.

Denne fatalismen tiltrakk ham sterkt, og også de mange motsetningene i countryen: ”Doing, then dying, screwing, then crying”. Countryen var sjelden politisk sint, men inneholder mye skyld. Og også dualismen mellom glede og skyld. Springsteen følte han trengte et svar på Hank Williams spørsmål: ”Why has the bucket a hole in it?”

Woody Guthrie skulle bli den låtskriveren som kom med dette svaret. Han beskrev også et hardt liv, men det er håp et stedet bak horisonten. Det er derfor Springsteen spiller «This Land is Your Land», som en tributt til Guthrie. I år er det også 100 år siden Woody Guthrie ble født.

Bruce Springsteen i Austin, Texas. Foto: Per Ole Hagen, NRK

– Vit at du er den største jævelen i byen

Bruce Springsteen avsluttet åpningstalen med å komme med en oppfordring til dagens unge musikere.

– Åpne hodet og hjertet, ikke ta deg selv for høytidelig, men vær veldig seriøs i det du gjør. Vær beskjeden, men vit også at du den største jævelen i byen. Det holder deg ærlig, men – you suck. Bevar to motstridende tanker i hodet og hjertet. Om du ikke blir gal av det, blir du sterk. Og om ikke annet, så er det bare rock n’ roll.

Så avsluttet han med å si:

– I think I’m gonna go out and catch some black metal.

- – -

Bildene i saken er fra en overraskelsesopptreden sammen med Alejandro Escovedo fra Austin Music Awards. Det var totalt fotoforbud på selve åpningstalen.

Tags: åpningstale, bruce springsteen, keynote, SXSW