Arena scene, Roskilde kl.14.30 var et øyeblikk for evigheten. Iallfall hvis du setter pris på motsetninger.

Med en noe skuffende Kanye-konsert i bakhodet, hadde man utvilsomt bange anelser før Satyricon gikk på scenen kl. 13.00 (!) i formiddag. Det var det ingen grunn til. Frost og hele Norges Sigurd Wongraven leverte knallbra. «Fuel for Hatred» kl. 14.00? Utmerket! Når de i tilegg dro på med «Den Siste» og en riktig så flott versjon av «K.I.N.G.» var det bare å bøye seg i Arena-støvet. Tight er bare fornavnet, og det på tross av det teite mikrofonstativet de alltid drasser med seg.

Dessverre lar ikke Roskildefestivalen oss ta bilder, men dersom man hadde fått ta med kamera er den liten tvil om at Arena scene rundt kl.14.30 hadde vært et øyeblikk for evigheten. Vi snakker hissige blikk, svart som møter rutete, mørke tatoveringer som møter helskjegg og sixpence. På vei ut: Adrenalinhøy satyriconfans med Fuel For Hatred friskt i minne og et dypt ønske om å dytte på alt i 50 meters omkrets. På vei inn: en hel haug av ledige, løsslupne og smørblide indiekids som snart skal se Fleet Foxes føle seg til. Svært merkelig stemning.

Prisen for dagens mest praktiske (i god Dagbladet-aktig festivalrapport-tradisjon) går til en liten lubben fyr plassert midt foran scenen. Rett etter at Wongraven hadde gått av til trampeklapp vrengte han av seg en svart singlet med et pentagram på, og kastet på seg en Band Of Horses t-skjorte før han hoppet inn foran scenen for å se indie-yndlingene. Jovialt.

Forøvrig var også Fleet Foxes, som gikk på til et stappfullt Arena-publikum (og en haug med folk utafor) som skrek seg hese bare de hørte en akkord, også riktig så bra. Hittil har Arena Scene utmerket seg med et knippe glimrende konserter. Og i kveld huser den altså Grace Jones…

Tags: Fleet Foxes, jovialt, liten lubben fyr, Satyricon, sosialt eksperiment