Panda Bear på Øya '10. Foto: Mattis Folkestad, NRK P3

Panda Bear på Øya '10. Foto: Mattis Folkestad, NRK P3

Streamorama!

Sniklytt til kommende plater fra Foo Fighters, Panda Bear, Allison Krauss, Low og Paul Simon her og nå!

Skrevet av:
Publisert 13:34 4 april, 2011

Endelig mandag. Hurra. Det finnes heldigvis musikalske solstråler som kan lyse opp denne ellers betonggrå tilbakekomsten til hverdagens kjas og mas. Her har du fem forestående albumslipp som med fordel kan nytes på forhånd, uten at du trenger å føle deg kriminell av den grunn.

Foo Fighters’ oppfølger til Echoes, Silence, Patience & Grace (2007) slippes for salg førstkommende fredag. Platen er spilt inn i garasjen til Dave Grohl, uten digitalt fiksfakseri, med Nevermind-produsent Butch Vig bak spakene og gjesteinnhopp fra Bob Mould (Hüsker Du, Sugar) og Krist Novoselic (Nirvana). Hele skiva ligger allerede ute på bandets Soundcloud-konto, klart til å inntas med hud og hår:

Wasting Light by Foo Fighters

Få i tillegg med deg Lydverkets ferske intervju med Grohl og kompani:

Et av de mest imøtesette indieslippene denne våren er Panda Bears Tomboy, som etter å ha blitt utsatt gjentatte ganger endelig slippes løs på verden mandag 11. april. Animal Collective-gullstrupen har i forkant varslet et mer gitarbasert lydbilde, men vårt foreløpige inntrykk hinter om at fans av moderbandet definitivt vil kunne få et sårt tiltrengt påfyll stort anlagt, svevende drømmepop via disse elleve låtene. Døm selv!

Stream: Panda Bear – Tomboy (via NPR)

Les anmeldelse: Panda Bear, Øya ’10 (5/6)

Panda Bear, Øya 2010 (Foto: Kim Erlandsen, NRK P3)

Panda Bear, Øya 2010 (Foto: Kim Erlandsen, NRK P3)

De har blitt kalt «verdens mest saktegående band», men det er i beste fall en reduksjon av hvordan Minnesota-trioen Low, ledet an av mormonerekteparet Alan Sparhawk og Mimi Parker, egentlig høres ut. Siden debuten I Could Live In Hope (1994) har bandet ekspandert sitt sadcore-estetiske utgangspunkt dramatisk, og leflet med alt fra elektroniske lydlandskaper, likefrem pop og hardtslående rock med røtter i punk på veien. Det niende studioalbumet, jovialt titulert C’Mon, kan blant annet skilte med Wilcos gitargud Nels Cline på gjestelista, og slippes offisielt på fredag. Men det er ingen grunn til å vente så lenge.

Stream: Low – C’Mon (via NPR)

En liten videosmakebit fra albumet:

Etter både kunstnerisk og kommersiell suksess med Robert Plant på platen Raising Sand er bluegrassdronningen Alison Krauss tilbake med Union Station, bandet hun har gitt ut fem plater med siden 1989. Den sjette i rekken bærer tittelen Paper Airplane (bør trolig ikke forveksles med M.I.A.-låten med nesten samme tittel),  og inkluderer coverversjoner av Jackson Brownes «My Opening Farewell» og Richard Thompsons «Dimming Of The Day». Alle elleve låtene kan høres nå, selv om albumet først kommer i salg fra fredag.

Stream: Alison Krauss & Union Station – Paper Airplane (via NPR)

Her ser du videoen til tittelsporet:

Paul Simons pionérarbeid Graceland (1985) har i tiltagende grad vært på å definere den mest globalt orienterte delen av den amerikanske indiescenen de siste årene, og det er vanskelig å forestille seg eksistensen til et band som Vampire Weekend uten den snart 70 år gamle singer-songwriterens uanstrengte flørt med den afrikanske musikktradisjonen. På fredag slippes hans første soloalbum på fem år, So Beautiful Or So What, som artisten selv har kalt «det beste jeg har gjort på 20 år». Sannhetsgehalten i den påstanden kan du vurdere her og nå.

Stream: Paul Simon – So Beautiful Or So What (via NPR)

«Getting Ready For Christmas Day» er en av låtene på albumet:

Tags: , , , , , , , , , ,

Del "Streamorama!"
 

2 kommentarer på “Streamorama!”

  1. Vegar sier:

    Klassisk Foo Fighters. Har lyttet et par ganger nå og synes de har levert et meget bra album. Bet meg merke i spor nummer tre, Dear Rosemary. Fikk sterke vibber til låta Steady as she goes. Noen andre som hører likheten?

  2. Matta sier:

    Føler skiva deles i to, hvor de første 5-6 låtene utgjør en forskjell til det meget sterke. Dessverre er andre halvdel en mer normal skildring av et Foo Fighters som leverer, men ikke noe mer.

Legg igjen en kommentar