Susanne Sundfør - The Brothel
Storm før stillheten
Susanne Sundfør: The Brothel [EMI] Det måtte streng, kjølig, ravende ambisiøs og ofte dansbar kunstpop til for at en av våre mest lovende artister endelig skulle realisere potensialet sitt. Susanne Sundfør presenterte et raust knippe av disse låtene da hun spilte sin strålende konsert på Sentrum Scene under årets Bylarm. Siden da har det vært […]
Susanne Sundfør: The Brothel
[EMI]
Susanne Sundfør. Foto: Kim Erlandsen
Det måtte streng, kjølig, ravende ambisiøs og ofte dansbar kunstpop til for at en av våre mest lovende artister endelig skulle realisere potensialet sitt.
Susanne Sundfør presenterte et raust knippe av disse låtene da hun spilte sin strålende konsert på Sentrum Scene under årets Bylarm. Siden da har det vært åpenbart for meg at The Brothel kom til å utgjøre en skarp venstresving fra det riktignok melodisk eksentriske, men like fullt nokså konvensjoneltklingende singer/songwriter-preget som særlig tynget arrangementssiden av den lovende debutplaten fra 2007.
Og det gjør den. Det episke tittelsporet er for lengst genierklært, men det finnes sanger her som treffer meg enda hardere – ”Lilith”, ”Turkish Delight”, ”Lullaby” og den regelrett fantastiske ”It’s All Gone Tomorrow” bygger alle ut Sundførs kunstneriske modus operandi i tilsynelatende umulige retninger, der et syntetisk åttitall, samtidsmusikk og uregjerlig, uredd popunivers får krenge sammen med eventyrlig resultat. Produsent Lars Horntveth fortjener honnør for hvor friskt og samtidig naturlig dette låter, men på den annen side: Hvert sekund av denne platen byr, tross sonisk nytenkning, på en høyst gjenkjennelig stemme og markant låtskriver.
Lyrisk utspiller The Brothel seg på modernitetens moralske slagmark, og om ikke Sundførs lengsler er av det spesifikt religiøse slaget, finnes det definitivt en higen etter streif av noe som er ekte og rent idet ødelandet vinner stadig større terreng rundt oss. Denne strengheten har dessverre fått forplante seg i enkelte av melodiene, særlig mot slutten av albumet, og stillestående låter som salmeaktige ”Father Father” og instrumentalsnutten ”As I Walked Out One Evening” truer med å hekte meg av turen før den er over.
Det skal uansett bli spennende å følge Susanne Sundfør videre – noe sier meg at hun vil fortsette å utfordre, både seg selv og sine lyttere. I mellomtiden vil The Brothel bli stående som en av de store norske musikkbegivenhetene i 2010.
Marius Asp
Tags: album, anmeldelse, marius asp, plate, Susanne Sundfør, the brothel
Både fantastisk plate og fantastisk live.
Oppskrytt. Hun har tatt seg en overdose med Björk. Det er så likt at det er nær ved å kalles plagiat
[...] bedre live. Se “The Brothel” – og låta “Turkish Deilght” fra den bejublede plata hennes; spilt bare for Lydverkets publikum denne [...]
Fantastisk plate, med sangene The Brothel og Father Father som den vakreste start og avslutning av et album jeg noen gang har hørt tidligere fra norsk jord!
Å si at Father Father truer med å hekte deg av turen er faen meg nok til at jeg hadde stilt meg i kø for å kaste stein på deg for gudsbespotning, Marius!
Enig! Father Father treffer meg utrolig hardt, både gjennom tekst og melodi!
[...] Norge ble Susanne Sundførs tredjealbum møtt med svært gode kritikker da det kom ut i midten av mars. Nå er det danske Gaffa som finner fram [...]
Føler jeg har hørt teksten til «It`s all gone tomorrow» før. Er dette en orginallåt eller cover?
Noen som vet?
Hun covrer seg selv, tror jeg? Er en litt eldre låt som hun har spritet opp litt.
[...] Haunted Graffiti, Lindstrøm & Christabelle, Lars Vaular, Robyn, Purified In Blood og Susanne Sundfør på plakaten viser festivalen at de kan tilby noe for de [...]
[...] Dansktoppen møder Burkina Faso i det himmelblå rum hvor solen bor, suite • Susanne Sundfør: The Brothel • Robyn: Body Talk • Jónsi: Go Do • Efterklang: Magic Chairs • Serena Maneesh: S-M 2: [...]