Sten Ove Tøft
Pratsom og disharmonisk by:Larm-lørdag. Kjekt. Fyllefis. Skikkelig dritt. Helgen startet samtidig med lunsjen og at indie-prins Michael Azzerad satt på indie-vis med indie-briller i intervju med Erlend Mokkelbost. Azzerad er for ordens skyld forfatteren bak Nirvana-boken Come As You Are, og ikke minst den fantastiske Our Band Could Be Your Life: Scenes from the American […]
Pratsom og disharmonisk by:Larm-lørdag. Kjekt. Fyllefis. Skikkelig dritt.
Helgen startet samtidig med lunsjen og at indie-prins Michael Azzerad satt på indie-vis med indie-briller i intervju med Erlend Mokkelbost. Azzerad er for ordens skyld forfatteren bak Nirvana-boken Come As You Are, og ikke minst den fantastiske Our Band Could Be Your Life: Scenes from the American Indie Underground, 1981-1991. Det ble som forventet – og takk og lov – en times prat om amerikanske undergrunnsbands opp-, nedturer, ideologier, tolkninger og formidlerevner. Igjen ikke overraskende konkludert med at bloggen er den nye fanzinen, nettradio den nye collegeradioen.
- There was this thing called selling out back then, Michael Azzerad
Den svenske, eminente musikkskribenten Andres Lokko (Pop, Feber, Bibel, Svenska Dagbladet) sneiet også innom nettet da han ble intervjuet for publikum av Bjarne Riiser Gundersen, og fortalte – ikke like veltalende som han tidligere har vist seg i stand til, men dog – anekdoter fra sine tjue år som rockjournalist og forholdsvis spissede tanker om musikkjournalistikk generelt. Er han stolt av snobberiet, trangen til å finne noe annet enn det som er i vinden akkurat nå? Jepps.
- Det värsta för en rockjournalist är at få barn, och starta tycka om gulliga grejer, Andres Lokko
Sten Ove Toft ble første musikalske opplevelse denne kvelden. Blå ble fylt av en uendelig mengde lyd fra en støymaker som for lengst har fått anerkjennelse for sitt arbeid. Å høre Toft var dessuten – i beste mening – tøft. Med et dvelende, suggererende lydbilde lar han publikum lulles inn i en dyssende sfære av mørke og ambiens, disharmoni og improvisasjon. Settet var overaskende tradisjonelt oppbygd, fra det neddempede til totalt kaotisk frenetiske. Som en elskovsakt, om du vil. Med slikt, som på Blå, er det uansett fullstendig katastrofe når noen slipper en real fyllepromp rett før det siste klimakset. Skjerpings, konsertgjengere!
Færøyenes kanskje mest originale; Goodiepal, tok deretter over på Blå (nei, jeg kom meg dessverre ikke inn på overfylte Rumble In Rhodos for å høre nytt materiale fra det kommende albumet). Dadaismene smalt mellom veggene mens Goodiepal pratet om og på hverandre på dansk og gebrokkent norsk, fra scenen og lerrett bak. Musikk? Kanskje. Jeg danset ikke.
Årets siste by:Larm-lyd for undertegnede ble avsluttet herlig kaotisk med den ekstreme trommer- og gitar-duoen Monolithic på samme sted. En av de få navnene som deiset i fanget som en positiv overraskelse på et noget forutsigbart, men tilfredsstillende arrangement.
Høre redaksjonens by:Larm-favoritter, lyd og tanker? Hør på Lydverket på P3 i kveld, kl 18.00.
Fy faen, bra bilde av han Mokkelbost!