Asbjørn Slettemark er programleder og Ingrid Olava jurymedlem under Urørtfinalen (Foto: Rashid Akrim/P3)

På fredag leder Asbjørn Slettemark tidenes tiende Urørt-finale. Hvem vinner? Og hvordan har Urørt egentlig utviklet seg?

For å ta det siste først. Du har helt sikkert hørt om Urørt. Du har helt sikkert hørt flere Urørt-band. Men hva er greia?
- Urørt er først og fremst et ikke-kommersielt laboratorium der ny musikk kan deles, nye band oppdages og ferske artister breakes på eteren. All musikken som kommer inn blir lyttet på og vurdert for radiospilling, anbefaling og ukas Urørt – det er både unikt og viktig.

Beskrivelsen tilhører Urørts prosjektleder Henning Severud, som fortsetter:
- Til tross for hurtige omveltninger når det gjelder nettbruk, har Urørt vokst jevnt og trutt siden starten. Nå er det en av de viktigste aktørene og foraene for ny norsk musikk.
Sånn helt konkret er Urørt ei nettside der artister kan opprette sin egen profil og laste opp musikken sin sånn at hvem som helst kan gå inn og lytte. Hver uke plukker Urørt-redaksjonen ut én artist som blir kåra til Ukas Urørt. Mot slutten av året koker den samme redaksjonen de 52 Ukas Urørt-artistene ned til ti som får være med i Urørt-finalen. Og da er det opp til en jury og deg hvem som skal få den voldsomme æren av å kunne kalle seg årets Urørt.

 
Tre grunner for Urørt

Da har vi fått etablert hva Urørt faktisk er. Men hvordan starta det? Få kan svare bedre på dette enn nåværende mediesjef i Rosenborg, Nils Heldal. Han var kanalsjef i P3 rundt årtusenskiftet, og var med på å starte hele greia.
- Jeg husker godt da vi skulle bygge opp en ny nettjeneste. Det var mye krangling og en del fram og tilbake med tanke på hvordan vi skulle gjøre ting.
Ettertida har vist at det at de landa på det alternativet de gjorde, var helt greit. For å si det veldig, veldig mildt. Heldal har tre grunner til at Urørt-konseptet var en god idé.
- For det første fikk vi spredd musikk på nettet uten å måtte betale i dyre dommer til TONO og GRAMO. For det andre fikk vi vist frem norske talenter på en måte som var helt ny på denne tida. For det tredje var det en veldig god P3-brand.

Musikk-Norge om Urørt
Det er vanskelig å motsi Heldal på noen av disse punktene. Det er vel ikke noen grunn til å gjøre det heller. For Urørt var, som Heldal sier, en suksess fra dag én. En suksess som har vedvart.
- Det er en av få gode, genuine scener for nye norske artister. I tillegg tror jeg det er et viktig poeng at dette er et NRK-prosjekt. Det er ikke finansiert av Levi’s eller Cola, men av folket.
 

Fra a-ha til Pony the Pirate
Tallet på norske artister som har kickstarta karrieren sin gjennom Urørt begynner å bli høyt. Men linjene kan trekkes lenger tilbake enn til da Urørt starta i 2000. P3 hadde demokonkurranser gjennom 90-tallet, og hvis vi tar med hele NRK-universet må også Ungdommens radioavis’ rockemønstring nevnes. I 1984 vant tre unge gutter rockemønstringa og 10 000 kroner. De kalte seg a-ha.

Tilbake til moderne tid og Urørt. Selv om ingen Urørt-band (eller noen andre norske band for den del) foreløpig har oppnådd den samme suksessen som a-ha, inneholder lista over Urørt-vinnere flere navn som klinger både høyt og liflig i musikkinteressertes ører. Se bare her: Tennis, Ugress, Sissy Wish, Side Brok, Anja, Heroes and Zeros, Ida Maria, Matias Tellez og Pony the Pirate.
 
Men det er ikke bare Urørt-vinnerne som har sparka fra seg. En titt på lista over finalister de siste ti åra viser at at det ikke er nødvendig å vinne for å gjøre seg bemerka: Superfamily, 120 Days, Animal Alpha, Bellman, Donkeyboy, The School, Katzenjammer, Howl, Lars Vaular og John Olav Nilsen og gjengen har lastet opp låter til Urørt.

…nærmere bestemt 51 881 716.
Det er summen av antall lyttinger og antall nedlastinger av Urørt-låter siden starten. Nesten 52 millioner. And counting. Og når vi først er inne på tall: 26509 artister. I 2004 var tallet på artister en tidel av det det er i dag, og da skrev Håkon Moslet “Et mer levende grasrotforum finnes ikke i norsk musikk. Vi snakker om en scene, et møtested, der det faktisk er plass til alle“. Han hadde rett da, og han har ti ganger så rett i dag.
Ikke alle Urørt-artistene har ambisjoner om musikalsk verdensherredømme. For mange er det bare en måte å dele musikk på og samtidig få litt respons. Musikk er ikke en konkurranse. Men akkurat på fredag er det faktisk det. Og når du først har kommet til en finale har du lyst til å vinne, bare spør de som er der.