Du må ikke være 70 og ha stått bak mengder av Motown-hits for å gjøre en god konsert. Men det skader ikke. Smokey Robinson er kongen av årets SXSW.

Når Smokey Robinson spiller i byen du befinner deg i, så møter du opp. Uansett. Om du er det minste opptatt av populærmusikk, har Robinson noe å fortelle deg. Eventuelt spille for deg, om det er egne klassikere, eller en av de uendelige mengdene sanger han har skrevet for The Temptations, The Four Tops, The Supremes, The Marvelettes, The Miracles, Marvin Gaye… Takk og lov var jeg i samme by som William Robinson Jr. spilte i fredag kveld; Austin, Texas.

Mannen er 70, men får meg til å føle meg gammel, der jeg står, knapt passert 30, i Austins Music Hall. Det kan muligens ha noe med hans mangel på skam å gjøre – han gir hele seg selv, om det er med selvironisk jokking, smooth dansing eller flørting med de to danserne som stikker innom scenen med jevne mellomrom. Alt dette er imidlertid irrelevant når Smokey Robinson leverer musikk fra sine over 50 år i soulmusikkens tjeneste. Eller, det gjør ikke noe at han med sjarme er i stand til å skryte av hva han har oppnådd med 50 år bak seg som låtskriver i Motown, at han får publikum til å gjøre hva enn han måtte be dem om og dessuten være oppsiktsvekkende morsom. Stemmen, derimot. Stemmen. Og låtene. Puh.

Les Per Ole Hagens anmeldelse her

Han har alltid vært en av soulmusikkens mest særegne røster, som en fløyelskatt som også kan bite. Jeg hadde aldri forventet at den stemmen skulle være intakt som dette i 2010. Han synger The Temptations «Get Ready» og «My Girl», han avslutter en halvannen times konsert med lange, intense versjoner av «The Tracks of My Tears» og «Cruisin’». Konstant frysning. Jeg står med følelsen av å være sødmefylt forelsket og samtidig ha gnagende kjærlighetssorg. Det er vidunderlig.

Da oppleves det ikke så ille å gå glipp av et par chill wave-band eller blogfavoritter. Smokey Robinson regjerte Austin fredag.

Møte med Smokey Robinson

Tags: austin music hall, motown, smokey robinson, SXSW