Slæpp laus!
Bylarm: Kråkesølv, Rockefeller Annex Talentfullt og tettspilt, men i overkant høflig fra unge Bodøværinger. Det finnes muligens døvere strategier i vår hjemlige poptradisjon enn å braute ut østlandske fraser når man egentlig er fra et helt annet sted i landet. Jeg kommer bare ikke på hva det skulle vært. Dermed er det en sann svir […]
Bylarm: Kråkesølv, Rockefeller Annex
Talentfullt og tettspilt, men i overkant høflig fra unge Bodøværinger.
Det finnes muligens døvere strategier i vår hjemlige poptradisjon enn å braute ut østlandske fraser når man egentlig er fra et helt annet sted i landet. Jeg kommer bare ikke på hva det skulle vært.
Dermed er det en sann svir å kunne registrere at en ny bølge band fra alskens kriker og kroker av Norge har begynt å omfavne de poetiske mulighetene i sin egen lokalkoloritt, enten det nå dreier seg om bajaser fra Loddefjord, punks fra Trondheim eller mer følsomt anlagte nordlendinger. I siste kategori har Harstad-bandet Dunderhonning tidligere gjort seg bemerket, og det er bare å ønske den minst like talentfulle kvartetten Kråkesølv velkommen i klubben.
Rockefeller Annex er en scene som passer band av dette formatet, og Kråkesølv trosser sjuskelyden som preger startminuttene med stram, velspilt og melodiøs indiepop som føles ferdig formatert for en hvilken som helst amerikansk dramaserie. Death Cab For Cutie og Sonic Youth er to uttalte inspirasjonskilder, men det er i all hovedsak det førstnevnte bandets nokså konvensjonelle melodiske tilnærming og presise dynamikk som pumper i bunnen av bandets naive, nordnorske livsbetraktninger, med friske pust av både postrock og emo lurende i bakgrunnen.
Kveldens konsert er ikke uten dødpunkter. Det er noe stivbeint og formelbasert over enkelte av låtene, ikke minst Urørt-vinneren «Hell litervis med sand på timeglasset». De tre hovedvokalistene mangler både kraft og spenn til å gjøre det lyriske innholdet levende, og det hele holder seg trygt på bakkeplan fram til avsluttende «Hjørnebrikke», der feminin stemmeprakt stanger mot et band som slipper løs i et streif av kontrollert, vakkert kaos. I seineste laget for reint gull, ja visst, men mer enn tidsnok til at trua på Kråkesølv rekker å feste seg på ordentlig.
Marius Asp
Tags: anmeldelse, by:Larm, Bylarm09, konsert, Kråkesølv