Musiq Soulchild - Onmyradio

Sjangertypiske gjentakelser

Musiq Soulchild: Onmyradio [Atlantic/Warner] Philadelphia-kjekkasen Music Soulchild (aka Taalib Johnson) har i tillegg til å figurere på andres hiphop-, soul- og r&b-utgivelser forsynt oss med solomaterialet av ymse kvalitet tidligere. På sitt femte album, Onmyradio, fortsetter herremannen ganske nøyaktig der han slapp oss sist, og fint lite er forandret. Musiq Soulchild er sensitiv, soft og […]

Skrevet av:
Publisert 17:18 6 februar, 2009

Musiq Soulchild: Onmyradio

[Atlantic/Warner]

Musiq Soulchild. Foto: Promo

Musiq Soulchild. Foto: Promo

Philadelphia-kjekkasen Music Soulchild (aka Taalib Johnson) har i tillegg til å figurere på andres hiphop-, soul- og r&b-utgivelser forsynt oss med solomaterialet av ymse kvalitet tidligere. På sitt femte album, Onmyradio, fortsetter herremannen ganske nøyaktig der han slapp oss sist, og fint lite er forandret.

Musiq Soulchild er sensitiv, soft og sexy. Produksjonen er stødig, tilbakelent og ryddig. I sin helhet virker Onmyradio som et gjennomarbeidet album, der verken Soulchild selv eller hans medhjelpere har turt (eller tatt seg bryet) med å utfordre sjangeren. Dette er genretypisk r&b med hint av vintage soul og hiphop.

Hovedpersonen flekser rapmuskler i låta ”Radio”, en mystisk klubbslager med tung bassrytme. I den andre enden finner vi ”Loveofmylife”, en av mange ektefølte ballader og en klassisk kjærlighetserklæring fremført med sjelfull vokal. Er det noe Music Soulchild, kan så er det nettopp det å beherske denne vokalformen.

Mary J Blige gjester låta ”Ifuleave” og det er (selvfølgelig) fabelaktig. Med frøknas lidenskapelige stemmeprakt beviser hun nok en gang hvilken kraftfull og formidabel vokalist hun er. Soulchild selv viser seg fra sin beste side på dette sporet og sammen er duoen uslåelig. Damien Marley seiler inn som en forfriskende opptur i ”Iwannabe”, og innslag av gla` reggae gjør seg godt i vinterkulda. Det både livlig, forfriskende og hakket spenstigere enn brorpartene av låtene.

Det eneste store aberet her er at Musiq Soulchild gjentar seg selv og andre, og det er ingen spor på dette albumet som stikker seg ut som unike på noe vis. De fleste vil kjapt finne sin plass i glemmeboka, mens de nevnte låtene vil bli husket til snøen smelter og holde seg i live utover våren.

Trine Sollie

Tags: , , ,

Del "Sjangertypiske gjentakelser"

Legg igjen en kommentar