Strengt tatt ligger vel begge disse bandene utenfor en streng metalldefinisjon. På et vis er de på hver sin side av skalaen. Det er imidlertid en diskusjon for puristene.

Showcasen på SXSW ble holdt på metallklubben Dirty Dog Bar. Veldig mange av spillestedene i Austin, spesielt på 6. gate, er relativt kummerlige når det gjelder god lyd og godt lys. Enkelte klubber har heller ikke scene. Dirty Dog Bar er et unntak, den har ok scene og lys, og et fast klientell som vet hva de vil ha.

Shining åpnet ballet, og det var temmelig fullt da de spilte. De har vært på SXSW tidligere, og det er tydelig at de begynner å få et navn i Austin. Flesteparten av publikum var lokale folk. Som alltid spilte de utrolig bra, og de la også inn et par nye sanger. De lover veldig bra for det kommende albumet. Avslutningen med King Crimsons «21st Century Schizoid Man» er like bra hver gang jeg hører den, og denne gangen var ikke noe unntak.

Shinings Jørgen Munkeby. Foto: Per Ole Hagen, NRK

Audrey Horne er et band det er lett å like. Tungt og drivende, men med klare og gode melodilinjer, samt tette riff fra de to gitaristene Arve Isdal og Thomas Tofthagen. Og Toschies vokal er bra. Han crowdsurfer også, og er en utmerket frontfigur sammen med de to gitaristene. Bandet spilte også nye sanger. Dette var første gangen de spilte konsert i USA, til tross for at tredjealbumet Audrey Horne er spilt inn i Los Angeles.

Audrey Horne på SXSW. Foto: Per Ole Hagen, NRK

Begge bandene hadde med egen lydmann, noe som er smart på SXSW. Det er ikke mye tid mellom bandene, og på den tida skal utstyr ut fra scenen, nytt utstyr skal rigges opp, og de flest får kun tid til å sjekke at det er liv i alle instrumentene og mikrofonene. Både Shining og Audrey Horne vartet opp med utmerket lyd, faktisk noe av det bedre jeg har hørt på klubber her.

Audrey Hornes Toschie i megafonisk slag. Foto: Per Ole Hagen, NRK

Tags: Audrey Horne, Dirty Dog, konsert, shining, SXSW