Det skeive smilet er fremdeles på plass, men det skeve blikket er byttet ut med sånne plastsolbriller som publikumet på BeachQuarts best besøkte konsert også har kjøpt seg. Vinni har oppfylt sine uttalte ambisjoner om å melke pr-kua på godt Tshawe-vis og blitt allemannseie etter noen runder som korleder på TV2. Han har stått fram som rusmisbruker, stått fram som pappa og framstått som sympatisk. Han har oppnådd den stjernestatusen som kreves for at den neste runden med Paperboys skal bli den største.

Pope Dawg behersker rollen som sidekick og bandleder, men  holder seg i skyggen. Fersk Paperboy og tidligere Caveman Anders Møller har fått aliaset Percules, han klarer å tilføre livebandet endel energi, men det blir aldri engasjerende selv om kordamene bidrar bra når de kommer på plass i miksen. Vinni er dreven men ikke veldig oppfinnsom i publikumsfrieriet, han «koser seg inn i Rasstappen» og skryter av vær og band og kaller den lokale helten Kjetil Grande en av verdens beste gitarister. Grande tilfører dessverre ikke bandet noe som helst.

Vinni er en mester på rask melodisk flyt, han har egenart, overlegen diksjon og fin stemme, men bør la kjærlighetssanger ligge i skuffen. Som rapper er han effektiv og tilbakelent, men i dag synger han surt og mangler kraft. Han beklager, rettmessig, at det er han som må synge Tshawes partier. Allsangpartiene reddes fint i land av koret.

En festivalgjenger  5 minutter før konserten: «Paperboys er jo bra…men de er jo ikke så kjent».  Vinni jobber med den saken, mens publikum tar godt imot alt de har hørt før. »Barcelona» er svak men populær, »Keep it Cool» er et naturlig høydepunkt, og alle kan «Lonesome Traveller» uten at den gir oss det crescendoet som konserten kunne trenge.

Jacob Krogvold

Tags: Festival, Grande, Lonesome Traveller, paperboys, Pope Dawg, Quart, tshawe, Vinni