Dan Zimmerman: Cosmic Patriot

[Sounds Familyre/Tuba]

Dan Zimmerman. Foto: MySpace

Musikk som strekker midnatt utover et blått lerret – på godt og vondt.

Dan Zimmerman, kunstskolestudent på 60-tallet og prestesønn, har den typen stemme som enten bærer preg av mange år på Harleyen og mye levd liv, eller et intenst ønske om en dekadent fremtoning. For Zimmermans vedkommende gjelder nok ingen av delene, han har rett og slett whiskystemme. Litt som Tom Waits, litt som Mark Lanegan, bare med litt mindre stitch.

Cosmic Patriot er 13 låter for sene kvelder og mye rødt – fløyel som væske. Det er pur organisk musikk som etterstreber å fange stemningen et band som Tindersticks skaper; du skjønner tegninga. Som Zimmerman synger i «Midnight For Hours»: «It’s been midnight for hours…I am hungry for more and I know what to eat». På sterke låter som ”Lonely Way” ligger Zimmerman og bandet (med bidragsyter Emil Nikolaisen) og kiler vår egen Sivert Høyem på haka, mens ”Secret Name” byr på noe så paradoksalt som dommedagsgospel.

Produksjonen (Danielson) omfavner liveuttrykket (man kan allerede i anslaget, før noen får sagt Dagfinn, se røyken bre seg i lokalet), og akkompagnerer Zimmermans stemme med sløy vibratogitar og  trommevisp. Slik sett er ikke Cosmic Patriot nybrottsarbeid på noen måte, snarere er det konservativ kulturforvaltning som dyrker minste motstands vei. Dermed er det befriende å høre ”The Stain Remains” svøpt i mykt fuzzpledd.

Selv om Zimmerman som låtskriver ligger et stykke under Nick Lowe, har Cosmic Patriot nok voksen melankoli og inderlighet til å kunne velte en og annen hylle på Platekompaniet, kanskje til og med uten Grosvold i ryggen.

Mats Borch Bugge

‘An Afternoon With Dan Zimmerman’ – Woodshop Films from Sounds Familyre on Vimeo.

Tags: anmeldelse, Cosmic Patriot, Dan Zimmerman, plate