Revocation - Chaos Of Forms
Det nye Mastodon?
De riffer som Scorpions og eksperimenterer som Mastodon: High five til Revocation!
Revocations to første album ga dem et finfint navn i den amerikanske metalundergrunnen, men da innflytelsesrike Metal Sucks kåret bandets David Davidson til nåtidens beste metalgitarist, tok det helt av. «Revocation who?» ble ytret gang på gang på nerdeforum, Twitter, blogger og Gud vet hvor.
Og ærlig talt, jeg hadde bare såvidt registrert bandet på radaren før David Davidson dukket opp i kåringen. Etter innkjøp av bandets to første album, var jeg dog overbevist: Revocation kommer fra samme komplekse kreativitet og undergrunn som for eksempel Mastodon, og de kan fort være på vei mot tilsvarende høyder som Atlanta-bandet etter landet på.
For med Revocations tredje album, Chaos Of Forms, har de blitt langt mer tilgjengelige, uten å gi slipp av tung forankring i amerikansk death metal og streng hardcore. Etter åpningen med «Cretin» går det rett på allsangrefreng på «Cradle Robber», før «Harlot» bringer breakdowns, heroiske basstrommer og deilige thrashriff til torgs. Tampa-style growling og boogieriff får vi også før låten er ferdig.
Utover platen fortsetter «Chaos Of Forms» å strekke seg i alle retninger. Riffene veksler om å sende tankene til Morbid Angel og Scorpions, men det sirkler hele tiden rundt moderne ekstremmetal, tenk nevnte Mastodon, Skeletonwitch-riffing, Gorjiras smarte arrangementer og shredding som hadde fått fire skoleklasser metalcore-helter pluss Avenged Sevenfold-gitaristene til å løpe tilbake til øvingsrommet.
Og tempoet til tross, sjekk hvordan Revocation mestrer seig sludge på «Conjuring The Cataclysm», før låten eksploderer i en stakkato akkordorgie norsk black metal-band ikke kunne gjort bedre på sent 90-tall.
I et år som seiler opp til å bli bunnsolid på metalsiden (Machine Head, Opeth, Unearth, Mastodon, og goddamn, jeg elsker også In Flames-albumet), er Revocation Chaos Of Forms en av de sterkeste og mest progressive utgivelsene. Jeg er meget spent på hva denne gjengen kommer opp med på sine tre-fire neste album. Det lukter storhet lang vei.
Asbjørn Slettemark
Hør platen i WiMP eller Spotify
Tags: anmeldelse, Asbjørn Slettemark, Chaos Of Forms, Lydverket, Mastodon, plate, Revocation
Ja, så lenge det er tungt, sint og depressivt, så får den sikkert høy status hos alle de eldre herrene som nekter å legge ungdomsopprøret bak seg. Gratulerer til Revocation som har klart å knekke kritikerkoden! Så gjenstår det å se hvor mye de faktisk kommer til å selge av dette her.
Bortsett fra tekstene (kanskje), så er ikke dette hverken spesielt sint eller depressivt, spør du meg. Jeg er 43. «Cradle Robber» er så full av musikalske referanser til medio 80-talls thrash- og mainstream metal at det nesten er komisk. Hadde denne låta dukket opp på den legendariske samleren «Speed Kills (Heads down and pray you survive)», så hadde ingen løftet et øyebryn. Kanskje bortsett fra at dette selvfølgelig er supertight, litt kjappere i beaten og bedre produsert.
Og det er akkurat der det butter for meg. Bortsett fra dyktige musikere, er det noe her vi ikke har fått servert før? Er dette Hollywood-versjonen av Over Kill, Anthrax, Q5, Celtic Frost og Slayer i kombinasjon, eller er det en slags uforvaren hyllest til gamle dager?
Om jeg er blitt en eldre herre eller ei tror jeg at jeg tar rennefart og dr..er i, for Cradle Robber var uansett fint å ha på øret.
KT: Det har da vitterlig ingenting å si hvor mye de kommer til å selge av Chaos Of Forms. Dette er heller ikke spesielt opprørsk musikk.
Toa: Hollywood-versjon er det neppe, siden Revocation kommer fra forblåste Boston i Massachusetts på østkysten. Det er voldsomt med referanser i bandet, selvsagt, men samtidig gjør de en del nye ting, blant annet blander teknisk briljanse med tighte glam-aktige riff og litt nyere death metal-ting. Og viktigst av alt: de har kanonfete låter.
Highfive for Speed Kills-referansen, forresten. Klassiker.
sjekker ut bandet nå, høres temmelig fett ut!
Riffa er vel mer Mastodon-aktige ispedd elementer av andre metal-sjangere? Kan vel også trekke en paralell til tidligere Mastodon når det kommer til lydproduksjonen, noe jeg anser som et pluss. Et godt stykke vekk fra det glattpolerte «In Flames-soundet», noe jeg håper vi får høre mer av fremover.
Så var det det med kanonfete låter da. Er de virkelig kanonfete?
Førsteinntrykker er en blanding av «åh så fett» og «åh nei, en blek Mastodon-kopi»
Etter noen flere gjennomhøringer, er min konklusjon at jeg liker produksjonen og at det ikke står på tekniske ferdigheter, men at låtmaterialet ikke er der der. Helehetsinntrykket er «flatt» og kjedelig!
Anbefaler da heller «All pigs must die»
Kunne ikke vært mer enig i anmeldelsen. Fantastisk album, disse gutta kommer til å bli store!
Er stort fan av Mastodon, men fikk ikke nevneverdig lyst til å høre noe særlig videre på dette bandet. Jeg benekter ikke at det kan være noen likheter, men jevnt over minner dette meg mest om et nokså tradisjonelt death metal med det akk så vanlige og kjedelige overforbruket av trigga basstrommer.
Sier ikke at Revocation er kliss likt Mastodon, men at de leker med sjangre og uttrykk på samme måte som Mastodon gjør.
For å ta det dårlige først: Basstrommelyden. I teknisk death metal ala Meshugga e.l. er dette gromme greier, men her høres den helt malplassert ut. Synes heller ikke vokalen klarer å matche spennet i musikken. Men det skal jo litt til såpass bredt som de sikter.
Alt i alt synes jeg de er dyktige. Man kan alltids si at referansene deres (Megadeth, Slayer, Mastodon, Morbid Angel, Nile, Keep of Kalessin (!!!) m.m.fl.) er i overkant tydelige innimellom, men når det er sagt er det skrudd sammen på en såpass god og helhetlig måte, at de kommer i havn med det. De er dyktige, ingen tvil om det, men shredding, Asbjørn? Lite av det, gitt
Kommer de til å revolusjonere musikkverdenene? Neppe. Men et kult innslag i en ellers overprodusert, polert og samlebåndspreget US-Metallscene er dette helt klart noe av det bedre de siste årene. Om jeg kjøper plata vet jeg ikke, men den får nok noen runder på Spotify.
Spesielt siden siste skiva fra Mastodon var den aldri så liten nedtur etter ‘Crack The Skye’ og Mikael Åkerfeldt har gått fra forstanden på ‘Heritage’
Beklager: Mente naturligvis siste LÅTA fra Mastodon – Curl of The Burl. Skiva er vel ikke ute ennå. My bad.
Rune: Godt jobbet å spotte Keep of Kalessin-inspirasjonen! Noe sier meg at flere amerikanske underground Trash-band sitter og NI-lytter til Keep, særlig Grand Prix-låten. Spot on.
Det vi trenger er mer band som eksperimenterer.
Folk må bli mer prog.
Black Sabbath var heavy men ikke super duber die hard heavy, låtene kunne skifte rytme og bli noe helt annet. Det er det som er kult og rått.
Det som irriterer meg i dag er at du har masse dødsfete band med tonnevis av kule riffs, men de har alle en ting som ødelegger. Skrike stemme..
Frank Zappa!
Å nei! Skrikestemme!
Her er forøvrig hele det nye Mastodon-albumet:
http://www.youtube.com/watch?v=ffWVlG8rK9k&feature=player_embedded
Kjempealbum, så glad for at lydværket tok seg bryet med å anmelde dette
Herlige saker!
[…] Les mer: Det nye Mastodon […]