Da var det tid for en miniturnè igjen. 05.45 var oppmøtet i øvingslokalet. De som tror at musikere fester hele natta og sover halve dagen,må tro om igjen. Vi står alltid tidlig opp når vi skal ut å spille.

Flyturen til Molde med SAS var den triveligste på lenge. To voksne, kjempe søte damer ga oss frokost,kaffe og sjokolade, og vi synes det var supert å ha noen morsfigurer på flyet. På vei ned spente vi fast frokosten(som vi ikke orka), i et ledig sete, til vertinnenes store glede. Det er tross alt ikke lov med løse gjentander ved landing.

I Molde stod en hel jævla bus og venta på oss, og fraktet en trøtt gjeng til Askøy. Vi hadde i utgangspunktet veldig god tid, siden konserten ikke var før 20.00. Og fikk enda bedre tid da konsertstart blei satt til 23.30. Etter et radiointervju, en bytur, søvn, lydprøve, nydelig middag, sminke, hosteanfall og diarè 10 min før konsertstart, stod vi på scenen med et herlig publikum foran oss. Rockerne i Rauma tok godt i mot oss, og vi la oss glade og fornøyde, for noen timers søvn før vi skulle avgårde igjen.

07.00 dagen etter gikk turen til Askøy Vi var tidlig ute på flyplassen, med alt stæsjet vårt. For de som kjenner Børge, vår bassbalalaika, har han en fryktelig stor flykasse. Ser ut som vi drasser rundt påvår egen scene. Vi fikk beskjed om å vente litt, men vi ventet lenge. Og da det var 10 min til flyet skulle gå, kom de endelig for å hente Børge. Men da fikk vi beskjed om at han ikke fikk plass i flyet, siden vi skulle fly et lite propellfly. Pulsen økte kraftig på Solveig og meg(Turid). Vi har akkurat kommet over flyskrekken, og hadde aldri sittet i et propellfly. Vi løp fra Børge, som måtte fly via Oslo til Bergen. Og jeg rakk hverken tisse eller kjøpe vann(faste ritualer før flytur). Vann føles livsviktig når det kjennes ut som hjertet skal hpooe ut, og nervene ligger utenpå huden. Da flyverten bare kom med en krass melding om at han ikke hadde tid til å finne vann, tufset det seg fullstendig, og det blei nok en tårevåt flytur. Helt til vi kom oss opp, fløy rett over fjelltoppene med nydelig utsikt og skinnende sol. Da var egentlig turen fin for oss alle.

Vi kom oss omsider til faaantastiske Askøy. Er ikke bedre oppladning til konsert enn god mat og drikke, en dukkert, og en båttur i strålende vær. Mange folk hadde strømmet til før konsertstart, og stemningen var på topp. Var mange som bevegde sine sommerglade kropper til musikken vår. Og etter noen øl, småprating med trivelige mennesker på rullesteinene, enda en dukkert, og nok en båttur, la vi oss igjen med et smil om munnen.

Fem timer etter stod vi opp til øsende regnvær. Og ikke fullt så blide dyttet vi alt stæsjet vårt + oss selv, inn i en 5 seters stasjonsvogn. Etter 4,5 time oppå hverandre ankom vi Vinjerock i Vladres. Det regnet og var kaldt. Vi hutret og frøys i backstageteltet, helt til vi oppdaget varmovnen, og vi fikk tint opp kropper og sjeler. Det var kjempe god stemning, selv om konserten var våt og kald. All honør til det optimistiske publikumet, som stod ut til siste tone. Til de som lurer, det er varmere på scenen med lyskastere og høy puls. Midt i konserten hadde vi bøye substantiv på valdresk konkurranse, til valdresværingenes store glede. Marianne, Solveig og jeg måtte bøyre hvert vårt substantiv. Anne Marit, som er derfra, kommer stadig med nye gloser, som for oss andre ikke henger på greip. Ta for eks. et blad: eit blad, bladet, fleire blad-så langt er lat greit, MEN SÅ- alle bløo! Grammatikken er ikke til å forstå seg på der oppe i fjella, et annet eksempel: E vart så skremt, e holdt på å dreit på meg.

Etter konserten overrasket vi kusinen til Anne Marit, med å troppe opp med instrumenter i førtiårslaget hennes. Gleden var stor, og vi skulle gjerne blitt der og raja hele kvelden. Men kjærster, venner og festivalen trakk mer denne gangen. Eidsbugarden er en herlig plass. Skulle gjerne vært der en uke med sekk og fjellsko!

HIPP HIPP