Radiospesial: Cocteau Twins

Radiospesial: Cocteau Twins

På 80-tallet definerte de et helt sound. Nå setter de igjen standarder for hvordan musikk skal høres ut. Hør Lydverkets spesialsending her!

Skrevet av:
Publisert 14:45 12 mai, 2011

Til enhver tid er det liksom et eller annet band – eller en artist – som hyppigere enn andre dukker opp som referanse for samtidig musikk. Du hører det i musikken, og du hører det fra musikkjournalister, musikkfans og andre som forsøker å beskrive de nye artistene: «de har sånne typiske My Bloody Valentine-støyvegger» – «de gjør den Afrika-greia akkurat som Paul Simon gjorde på Graceland» – eller rett og slett «de har åpenbart hørt en masse på Talking Heads».

I det siste har det blitt stadig tydeligere at skotske Cocteau Twins nå føyer seg inn i rekken av slike trendreferanseband.

Anna Järvinen covrer deres «Fotzepolitic» på sin ferske plate (for anledningen i svensk språkdrakt, med tittelen «Hur man lättar helt enkelt») og norske Cold Mailman gjør det samme med «Fifty-Fifty Clown» – også den fra Cocteau Twins’ 1990-utgivelse Heaven Or Las Vegas: Cold Mailman – Fifty-fifty Clown

Shoegaze, drømmepop og chillwave er alle sjangre i tiden som låner heftig fra den skotske trioens lydbilde; eterisk og fullt av klang, diskant og manipulerte tepper av synther og gitar – og selvsagt med vokalist Elizabeth Frasers umiskjennelige vokal over det hele; lys, luftig og trillende.

Beach House, Gang Gang Dance, Wild Nothing, M83 og Blonde Redhead er bare noen av bandene det høres hos i dag.

Sjekk vår Cocteau Twins-spilleliste i Spotify for eksempler!

Lydverket på P3 har derfor viet en hel sending til foregangsmennene og -kvinnen i Cocteau Twins, og til artistene som i dag følger i deres fotspor.

Du hører sendinga her

Anna Järvinen snakker om sitt forhold til bandet, du møter Cocteau Twins’ egen Simon Raymonde, og i tillegg kommer Cold Mailman i studio! Og selvsagt får du massevis av god musikk – fra både Cocteau Twins selv og de som har latt seg inspirere av dem.

Tags: , , , , , ,

Del "Radiospesial: Cocteau Twins"
 

8 kommentarer på “Radiospesial: Cocteau Twins”

  1. [...] Cocteau Twins regjerer Lydverket [...]

  2. Jone sier:

    Bel Canto må vel være det orkesteret som er mest åpenbart inspirert av CT. Anneli Drecker skylder Liz Fraser MYE.

  3. Per sier:

    Jeg fikk ikke hørt programmet. Blir det mulig å streame det i ettertid??

  4. Øystein Sæbø sier:

    Takk!Fantastisk å høre en time dedikert til mitt absolutte favorittband, men savner et dypdykk inn i det mer musikkteoretiske her. Robin Guthrie er utvilsomt en gitarist som har utviklet akkordrekker som ingen annen gjorde på 80 og 90 tallet samt formet en sound få er i nærheten av i dag. Og at ingen har intervjuet Anneli Drecker i forbindelse med programmet er underlig, men alt i alt – flott at dette når ut til yngre generasjoner…og holder en knapp på «Four calendar cafe» fra 93 som absolutt peak

  5. Pål Smith sier:

    Ja dette var utrolig! Cocteau Twins er også mitt favorittband gjennom tidene, og Four Calendar Cafe er tidenes beste album. Med Heaven or Las Vegas på en god andreplass.

    Skal høre programmet nå, og tusen takk, lydverket, imponerende at dere trekker frem Cocteau Twins.

  6. anderselvis sier:

    Hei!
    Burde ikke lydverket av litt nasjonalsympatiske grunner bruke Wimp og ikke Spotify?

Legg igjen en kommentar