Pony The Pirate: This Is Our Psychopedia!

[Sony Music Norway]

Fjorårets Urørtvinnere debuterer med et album der hver låt satser mot samme ekstatiske høydepunkt, men der ikke alle treffer.

Det er ikke mange norske band som på svært kort tid både evner å skape et lydbilde som er såpass identitetssterkt og samtidig komme opp med den ene slitesterke poprockhitten etter den andre. Pony The Pirate-vokalist Joakim Johannessen og hans bande av glade spastikere er svært gode på dette. Hits som «Walk The Shame», «Psychopedia» og bestenotering «Sing»- alle svært tilstede på debutalbumet- har en såpass stor grad av smittende glede og meloditeft at de nesten alene holder det flytende.

Pony The Pirates formel og suksess ligger i enkle, kjappe riff, spretten fremføring og «call-and-response»-vokalsamarbeidet mellom bassrøst Johannessen og resten av bandets koring. Det er dette som er magien bak de tidligere nevnte singlene; dog, når dette er oppskriften gjennom et helt album, fordres det at melodiene sitter grundig. Slik er det ikke alltid på This Is Our Psychopedia, og spesielt på «My Child», som gir følelsen av å høre et tynt førsteutkast av «Psychopedia». I tillegg er det tydeligvis lagt svært mye vekt på å bevare bandets live-energi også på plate, men utover albumet fører dette til at produksjonen i lengden føles flat og noe udynamisk, og låter som «Treetop» og tidlig Urørt-hit «Broken» hadde hatt godt av et dypere, oppbiffet lydbilde.

This Is Our Psychopedia har flust av storslagne indiehits, men blir i albumformatet noe liktlydende og for tro til egen suksessformel.

Jørgen Hegstad

Tags: anmeldelse, årets urørt, Jørgen Hegstad, plateanmeldelse, pony the pirate, this is our psychopedia, Urørt