Paramore fortsetter
Tross bruddrykter og to bandmedlemmer færre: De amerikanske poppunkerne i Paramore gir seg ikke. Se intervju og eksklusiv akustisk låt her!
Ryktene har de siste dagene svirret om at det umåtelig populære poppunkbandet Paramore, frontet av den karismatiske sjarmbomben Hayley Williams, nå er historie.
Bandet selv tilbakeviser påstandene på sin hjemmeside, men de tre gjenværende medlemmene bekrefter at brødrene Zac og Josh Farro har forlatt gruppen:
- For noen måneder siden fortalte Josh og Zac oss at de kom til å slutte i bandet etter konserten i Orlando forrige søndag. Dette kom egentlig ikke som noe sjokk på noen av oss. Det siste året har det ikke virket som om de har villet være med på dette. Vi vil at Josh og Zac skal være lykkelige, og hvis de ikke er det her med oss, ønsker vi dem lykke til med å finne lykken med et annet sted. Men vi har ikke et eneste sekund vurdert å la det være med dette, uttaler trioen.
Dette er ikke første gang Paramore har slitt med interne problemer. Da vi møtte dem tidligere i år, fortalte vokalist Hayley Williams hvorfor bandet så seg nødt til å avlyse europaturneen i 2008:
- Vi var så tett på hverandre hele tiden, på bussen, på flyet og på turné. Man blir voksen og forandrer seg. Vi gjorde det foran millioner av mennesker, i intervjuer og på konserter. Å tvinge fram et smil for andre tok på for oss alle, sa hun til Lydverket.
Se vårt intervju med Paramore:
Paramore – «The Only Exception» (Lydverket spanderer):
Les Asbjørn Slettemarks anmeldelse av Paramore på årets Hovefestival:
Bonusvideo: Ekstreme fans (med Hayley Williams-intervju):
Tags: brudd, Hayley Williams, intervju, Lydverket Spanderer, Paramore, rykter
Hvem bryr seg? Ozzy kommer til Kristiansand og Judas Priest til Bergen.
Jeg bryr meg! HALLO, DET ER PARAMORE VI SNAKKER OM HER <3
Ja, wow.
Enig! DE EIER.
Er det for øvrig et uttrykk jeg lar meg provosere av så er det poppunk. Begrep som jeg mener er grunnleggende motsettende. Kall det gjerne pop, men ikke bland inn punk. Punkideologien er grunnleggende motstridende mot «populærkulturen».
Punkideologi? Hva er det? Tenker du på Malcolm McLarens markedsførte konstruksjon? Punkideologi… Dummeste jeg har hørt.
Det er ikke så motstridende som du tror. De opprinnelige punkerne gjenopplivde den enkle popstrukturen (korte låter, vers-refreng-vers-refreng) som en motsats til de kronglete låtene i progrocken.
Punkideologi originalt har slik jeg ser det ingenting i utgangspunktet med McLarens markedføring å gjøre. Ideologien går vel mer på at man er anti-establishment, anti kommersialisering etc. Men klart dette vil ha litt delte meninger. Mange vil i såfall mene Sex Pistols i form av sin kommerisalisering ikke følger dette opp. Det er vel litt hva man legger i begrepet, så skal ta litt selvkritikk på at jeg muligens var litt kategorisk. Det eksisterer sikkert også mye dobbeltmoral i dette. Kanskje man kan omtale f.eks Green Day som et punkband i sin tidligere del av karrieren, men personlig ville jeg aldri ha kategorisert de som et punkband lenger, fordi de viker for langt over i popsjangeren, både i form og innhold.
Til innlegg to: Ja, jeg skal innrømme at du har et poeng der. Men personlig klinker begrepet pop-punk veldig dårlig i mine ører. Jeg tenker da på hva jeg ellers forbinder med popkultur, og hva jeg ser på som originale punkband ala Germs, Adolescents etc.
Med dette mener jeg f.eks at Green Day med låter som «21 guns» går mer over i Bon Jovi-segmentet enn å være punk.
Og et band som Simple Plan blir f.eks ofte omtalt som pop-punk, men er det mest kommersielle man kan finne. Og det mener jeg er på tverrs av det jeg ser på som noe av den grunnleggende punkideologien.
@Kilden:
Her synes jeg du stikker nesa såpass dypt nedi kartet at du snubler i selve terrenget. Punk er mer enn bare en ideologi, det er (i minst like stor grad) et uttrykk, som andre sjangre (inkludert pop) nokså ubestridelig har absorbert og knyttet seg sammen med gjennom årenes løp. Dette finnes det jo all mulig anledning til å mislike, men jeg tror vi beholder begrepet så lenge det fortsatt gir mening.
For videre lesning:
http://en.wikipedia.org/wiki/Pop_punk
Fett nok. Og jeg er fullstendig klar over hvilke typer band som blir koblet til pop punk-begrepet. Men igjen, de fleste slike begrep blir startet av musikkjournalister, og så etablerer det seg en slags «sannhet», for at ja, dette er pop punk. For meg virker det som sagt nokså søkt ut fra hva jeg originalt forbinder med punk. Samtidig skal jeg innrømme at i praksis er dette begrep som ofte blir brukt. Alt jeg sier er at jeg ser veldig få likheter mellom de som ofte blir omtalt som poppunkband og de som var opprinnelige punkband. Mye på grunn av at de representer veldig forskjellige idealer, gjerne nokså motstående idealer faktisk.
Snakker man lydbilde- vel, i mine ører er det betydelige forskjeller her også , men dette er vel øret som hører.
Hvis jeg f.eks var en innflytelsesrik journalist og plutselig begynte å bruke et uttrykk som glam jazz eller death pop, og dette plutselig etablerte seg som allmenne uttrykk, mener jeg fortsatt at benevnelsene i utgangspunktet er nokså søkte. Og igjen, jeg synst alle subgenrene som blir omtalt etterhvert begynner å bli så nisjedelte at det grenser til det latterlige, fordi grensene mellom soundet i musikken ikke er så tydelige. Derfor foretrekker jeg i utgangspunktet videre sjangerbruk. Et band som paramore ville jeg omtalt som pop, intet mer-intet mindre.
Men som sagt, dette er min mening.
Og jeg skal innrømme at en viss nisjedeling kanskje kan være på sin plass, snakker man f.eks hardcore, trash etc. Men begrep som post-rock, hva er det egentlig? Post hardcore? Etter hva? Noise pop? Uttrykkene er etter min mening søkte og delvis tåpelige, og det er ofte snakk om subtile forskjeller.