På tide å flytte hjemmefra, gutter
Bylarm: Parken, Sentrum Scene Den ekstremt fengende singelen ”Jag har varit vilsen, Lisa” var falsk alarm. I det man er på vei inn på Sentrum, gjør man seg klar for på suge inn årets første svenske godbit. Pelle ”Parken” Lindroth kommer på scenen med en gitar og to musikere. Og midt i første låt er […]
Bylarm: Parken, Sentrum Scene
Den ekstremt fengende singelen ”Jag har varit vilsen, Lisa” var falsk alarm.
I det man er på vei inn på Sentrum, gjør man seg klar for på suge inn årets første svenske godbit. Pelle ”Parken” Lindroth kommer på scenen med en gitar og to musikere. Og midt i første låt er man i full gang med å legge ut for seg selv om svenskene som et gladere, mer eksplisitt folkeslag, som ser bra ut med lyset både på og av, og som har hverdagspoesien rennende i årene.
Parken, ex-Moder Jords Massiva, er utstyrt med sprukken røst, en gitarist, synther av det middels dyre slaget, og en trommemaskin. Han vil få folk til å danse, sier han. Det er litt for tidlig for den slags, men kombinasjonen av det spinkle, nerdete kompet og massive popkoringer er fascinerende.
Men når låtene uteblir, raser det lille byggverket sammen. Da blir det som innledningsvis var sjarmerende og ubehjelpelig, bare ubehjelpelig. Og istedenfor å seile opp som en ny Hellström, blir Parken bare en forvokst gutteromsromantiker som er alt for voksen til å bli kalt lovende og alt for liten for Sentrum Scene.
Det er ikke gull alt som er gult og blått. Puh, det var litt deilig å si.
Håkon Moslet
Tags: anmeldelse, by:Larm, Bylarm09, konsert, parken, Sentrum Scene