Titus Andronicus: The Airing Of Grievances

[XL Recordings/Playground]

Litterært utfordrende, brautende rockband velter seg i referanser og aggresjon, men  gaper over mer enn de kan svelge unna.

Bare tanken på at vi her har med mennesker som uten å mukke kaller en låt ”Upon Viewing Brueghel’s ’Landscape With The Fall Of Icarus’” å gjøre, burde aktivisere en og annen alarm i hjernebarken. Titus Andronicus løper inn i punkrocken mens de febrilsk vifter litteraturstudiepensum foran seg; resultatet er tidvis fantastisk, men også ofte krampeaktig og uttværet.

Singelen ”My Time Outside The Womb” var en av fjorårets beste rocklåter, nesten umulig å ikke høre i repeat, som en perfekt fusjon av Bright Eyes og The Get-Up Kids. Vokalist Patrick Stickles’ kjølige, snerrende arroganse backes av et sultent rockband med voldsomme ambisjoner, men som i siste halvdel av albumet, og spesielt på de to delene av ”No Future” og ”Albert Camus” (!) tøyser seg bort i prog-vas som på mislykket vis aper …And You Will Know Us By The Trail Of Dead.

Trekløveret ”Josef Of Nazareth’s Blues”, ”Arms Against Atrophy” og nevnte singel viser et band som kan legge hele indierockscenen for sine føtter, men da trenger de å kvitte seg med noen barnesykdommer først.

Jørgen Hegstad

Tags: anmeldelse, plate, the airing of grievances, titus andronicus