Det har skjedd før, og det vil skje igjen. En artist låner en bit av en låt fra en annen artist – en såkalt sample. Men av og til glemmer artisten noe viktig – å spørre om lov. For eksempel gikk Gatas Parlament i sin tid i fella og «lånte» fra Steely Dan-låta ”Home At Last” til sin egen ”Nå om da’n”, uten å spørre opphavsrettshaveren om lov. Det ble det trøbbel av.

Mikkas Skulstad mener han og Djuma Soundsystem er blitt urettferdig behandla i det danske rettsvesenet. Foto: Promo.

Les også: – Hvor ble pengene av?

Nå har danskene fått sin egen variant og sin aller første rettssak om sampling av musikk og dens opphavsrett, skriver avisa Information.

Og det med en noe egen tvist: Den danske gruppa Djuma Soundsystem bruker i låta ”Les Djinns” samples fra ”Turkish Showbiz” av den tyrkisk-amerikanske gruppa Atilla Engin. ”Showbiz”-låta ble spilt inn i København i 1986 og eies av Per Meistrup som er opphavsmann.

Djuma Soundsystem fikk til og med på et stadium tillatelse, men navnet på låta presterte de av en eller annen merkelig grunn å stave feil, og dermed blei ikke den tillatelsen tillagt noen vekt i rettssaken.

Opprinnelig mente bandet nemlig at de ikke trengte noen godkjenning for bruk av samplingen, fordi de trodde ”Les Djinns” uansett aldri ville bli noe kjent. Men ifølge Gaffa tok de kraftig feil, for mellom 2006 og 2007 kom låta med på over 50 utgivelser verden over.

Da låta var blitt så vidt godt spredt angret Frantz Vilmer Thomasen fra Djuma Soundsystem seg og spurte likevel om lov.

- Vi ønsket at låta skulle bli en hit, og hvis vi hadde samplet James Brown eller The Beatles, ville vi nok vært mer nøye med å få klarert rettighetene. Men når det var snakk om noe tyrkisk jazz, som ingen kjente til, så tenkte vi at det var enklere å ikke spørre. Vi var dumme og naive og kanskje litt vel kreative, sa DJ Disse som tidligere var medlem av bandet til avisa Politiken i 2009.

Dette har nå ført til at Djuma Soundsystem har tapt en sak i forhold til opphavsretten til denne samplen i Københavns Byret og må betale drøyt 747.000 danske kroner, i tillegg til moms og saksomkostninger. Og det er for ti sekunder. Ja – en TI SEKUNDER lang sample, som riktig nok ble repetert sju ganger – i en 69 sekunder lang loop. I realiteten blir de altså dømt for 69 sekunder og ikke ti.

Ifølge Gaffa skal alle de som har interesser i låta i perioden 2003 til 2009 ha tjent 848.000 danske kroner på «Les Djinns». Gruppa sjøl skal ha sittet igjen med litt over 100.000. Men dommeren tok ikke hensyn til at inntektene ble fordelt på flere. Nå må de kanskje betale mer enn dette for å gjøre seg ferdig med opphavsrettstvisten.

Vi snakker med Mikkas Skulstad, en nordmann som har bodd 15 år i danmark, og som er eneste gjenværende medlem av Djuma Soundsystem. Han er helt klart oppgitt over det danske rettssystemet.

- Dommeren synes jeg ikke hadde satt seg inn i hva det handler om å lage musikk idag. For i dag sitter vi jo ikke med noteark og stearinlys, med en lyriker i et annet rom. Det er ikke sånn. Man lager det på en datamaskin og alle sampler. Det å sitere andres verk er jo noe man har gjort til alle tider. Man tar noe og bygger videre på det. Så hvis opphavsretten er for streng blir det hemmende for kreativiteten, mener Skulstad.

Han er mest opptatt av det prinsippielle i saken, og mener det blir en overdimensjonert straff i forhold til hvor langt samplet de hadde stjålet var.

- At summen er mye høyere enn det vi har tjent vil jo si at retten ikke anerkjenner at vi har gitt samplen noen verdi. Omtrent som å stjele en bil og selge den for mye mer enn den er verdt, sier han.

Den opprinnelige avtalen Djuma Soundsystem hadde med opphavsrettshaveren var at han skulle få 20 prosent av inntektene fra låta for samplen. En avtale han seinere gikk tilbake på. Men Skulstad, som helt klart står ved at de har gjort noe ulovlig, mener straffen må stå i stil med dette.

- Hvis vi kanskje hadde betalt det dobbelte av det ville han fått mye mer enn forventa. Alt over 100 prosent er i hvertfall helt urimelig, mener han.

Han syntes også dommeren i saken virket lite profesjonell.

- Og det var delvis fordi vi ikke hadde penger til advokat til den første saken og kjørte saken sjøl. Og det fikk vi ikke så mye sympati for. Dommeren syntes vi var noen klønete amatører. Men vi blei urettferdig behandla; saksøkeren brukte mye lenger tid på sin prosedyre enn vi fikk, fordi dommeren skulle på ferie (!).

Når han sier «den første saken» er det fordi han akkurat har vært i møte med en advokat og fordi det trolig går mot en anke. Noe som vil bli avgjort i neste uke.

Kommunikasjonssjef i den norske opphavsrettsorganisasjonen Tono, Jan Richard Kjelstrup. Foto: Tono.

Kommunikasjonssjef i den norske opphavsrettsorganisasjonen Tono, Jan Richard Kjelstrup synes det er vanskelig å si noe bestemt om saken uten å kjenne detaljene i den, men kan fortelle at vi aldri har hatt noen liknende dom i Norge.

- Vi kjenner ikke til at en tilsvarende sak er blitt pådømt i norske domstoler, sier Kjelstrup.

- Hvorvidt erstatningen er rimelig, avhenger jo av sakens nærmere detaljer, som vi ikke er kjent med. Men dersom man uberettiget beriker seg på det andre har skapt, løper man nødvendigvis en risiko for å måtte betale erstatning.

Han tror veldig mange slike saker løser seg før de blir så alvorlige som denne i Danmark.

- Det er vårt inntrykk at veldig mange samples faktisk klareres, men det er klart at det også er mange eksempler fra nyere musikkhistorie på at sampling forekommer uten klarering fra de originale opphavspersonene. Sampling er jo ikke noe nytt fenomen, og det har vært mye fokus på det tidligere. Det at det ikke har vært noen stor sak om dette i Norge betyr ikke nødvendigvis at vi aldri vil få en stor sak om dette, men det tyder på at de fleste slike saker løses i minnelighet mellom sampler og samplet, mener Kjelstrup.