OL-låtene – en gjennomgang
Årets OL-låter er deprimerende svake – tradisjonen tro.
Det er den tida igjen: OL er på trappene, og alle hjerter gleder seg. Apparatet rundt lekene er mer massivt enn noen gang – også på musikkfronten. For der det har vært vanlig med én offisiell OL-låt, har årets arrangører bestilt fem. Konseptet kalles «Rock The Games», og Pnau versus Elton John, Dizzee Rascal, The Chemical Brothers, Muse og Delphic står for de musikalske bidragene.
Historisk kan vi vel konkludere med at OL-låter sjelden er mye å samle på. Hverken Sissel Kyrkjebøs «Hymne Olympique», Liu Huan og Sarah Brightmans «You and Me» eller Gloria Estefans «Reach Out» står sterkt igjen i våre minner. Men kanskje årets store artistnavn levere bra?
Dessverre – men ikke overraskende – er svaret gjennomgående nei.
Kim Klev og Trine Aandahl har lyttet, analysert og konkludert.
Elton John versus Pnau – «Good Morning To The Night»
T: I begynnelsen av låta prøver de seg på noe funk-aktig. Det fungerer delvis, men høres alt i alt rimelig fabrikert ut.
K: Jeg liker det første minuttet. Der føles det ut som det kan utvikle seg til en bra houselåt.
T: Rundt to minutters-merket får jeg en deilig følelse av at den skal ta av – men så skjer det ikke.
K: Og etter droppet mot slutten av låta – så endrer den seg ikke i det hele tatt.
K: Det her er en skikkelig slapp låt, iblandet dårlig autotune og med en utrolig intetsigende slutt.
T: De prøver å skape eufori, men drar på for mye, og ender med å irritere.
K: Houselåter skal primært gi deg lyst til å danse. Dette er en houselåt, men jeg får ikke lyst til å danse. Det er bakgrunnshouse.
T: La oss kalle det heishouse.
Dizzee Rascal feat. Pepper – «Scream»
T: Jeg liker Dizzee. Så denne har et godt utgangspunkt hos meg.
K: Det blir feil at et grime-rasshøl skal lage en trivelig OL-låt. Og det her høres ikke spesielt kult ut.
T: Versene er greie, men refrengene, derimot. Ikke bra.
K: Denne Pepper prøver skikkelig å høres ut som Adele, og likner faktisk litt på henne.
T: Jeg må vel innrømme at Dizzee ikke klarer å redde denne låta. Han er på sitt kjedeligste her.
K: Det kommer til å bli mye klein dansing til denne under OL.
The Chemical Brothers – «Theme For Velodrome»
T: En låt skrevet for sykling på en spesiell arena.
K: Apropos-musikk er ikke bra. Dessuten tar det et halvt minutt før de kommer i gang.
T: Alle grepene de tar – spesielt robotstemmen – føles utrolig utdaterte.
K: Her har de lagt inn lite innsats. Det høres ut som en dårlig Tron-låt.
T: Hele låta føles litt filmmusikk-aktig. Men jeg liker drivet. Bra til oppsummeringsbilder i sportssendingene, om det teller som et pluss. Ellers er det ikke mye positivt ved dete.
K: Denne låta høres ut som noe en 17-åring har laget på en ettermiddag. Eventuelt noe Chemical Brothers har laget en gang de var kjempefjerne på nach.
Muse – «Survival»
T: Oi. Her var det mye å ta tak i.
K: Dette er alt jeg hater Muse for. Symfonisk ut av en annen verden og helt ekstremt over-the-top!
T: Altfor teatralsk.
K: Hva er motivasjonen for å lage noe sånt? Penger?
K: Låta minner meg også om at gitarsoloer ikke har noe for seg. Dette er jo blotting.
T: De har klart å lage en anthem-låt man ikke får en god følelse av. Hjerteløst og feilslått.
K: De har skapt et overproporsjonert skall av tom storhet.
T: Og vokalen.. Den er så masete og slitsom.
T: Jeg liker ingenting ved denne låta.
K: Det første halve minuttet er ikke så verst da – og trommelyden er lekker. Men allikevel en helt forjævlig låt, med altfor mye karbohydrater.
T: Høykarbolåt?
K: for at det faktisk oppstår et supermassivt sort hull hvis de skal spille denne live under OL. Den er så full av masse at den kommer til å sluke opp alt rundt seg.
Delphic – «Good Life»
T: Jeg liker låta godt frem til det første refrenget.
K: Først høres refrenget også kult ut, selv om det jo er veldig kårny. Så går det over til å høres ut som vignetten til et skikkelig dårlig nyhetsprogram.
T: Låta høres mer ektefølt ut enn flere av de andre vi har gått gjennom. Uten at den blir bra av den grunn.
K: Jeg er skikkelig lei av denne allerede. Håper den ikke blir en radiohit.
T: Mot slutten kjører de alt, alt for hardt på. Føler at det er gjennomgående for årets OL-låter at de prøver å lage noe episk og beundringsverdig. Dumt samtlige mislykkes.
K: Apatien kommer veltende over meg når jeg hører sånn musikk.
Tags: delphic, Dizzie Rascal, Elton John, London, Muse, OL, ol 2012, pnau, THe Chemical Brothers
Muse skuffer stort.
Muse skuffer stort.
Muse skuffer stort.
Muse skuffer stort.
Det albumet Pnau-låten er hentet fra, er faktisk ganske bra.
Det albumet Pnau-låten er hentet fra, er faktisk ganske bra.
Det albumet Pnau-låten er hentet fra, er faktisk ganske bra.
Det albumet Pnau-låten er hentet fra, er faktisk ganske bra.
Ikke mye å rope hurra for her, nei. Ikke noe spesielt uforventet at Muse hadde den svakeste låten. For pompøst og altfor likt Queen.
Hvorfor er det egentlig så farlig om noe er «pompøst»? Virker som om dette er en av kredsankernes best herskerteknikker. Stemple «hvit» musikk de ikke liker som «pompøs». Andre slike herskerteknikker er å stemple ting som «utdatert», «irrelevant» også videre.
Haha, utrolig å beskylde noen for å drive med hersketeknikker og så bruke ordet «kredsanker» i samme setning!
Har intet imot typ pompøs musikk så lenge det er gjort riktig. De er bare ikke særlig heldig med framgangsmåten på Survival. Får håpe at de andre låtene på nyskiva deres blir greie, selv om jeg ikke er så optimistisk på det.
Synes den ligner mye mer på Therions «Secret Of The Runes» – album enn Queen.
Vel, noen vil mene det er et pluss at de ligner på Queen. Hva er i veien med at det er pompøst?
Men så er da også P3 kun for spesielt interesserte.
Det mest irriterende er at jeg ikke på NOEN Som helst måte klarer å forstå hva MUSE vil med låta si. herregud for en låt….
Det mest irriterende er at jeg ikke på NOEN Som helst måte klarer å forstå hva MUSE vil med låta si. herregud for en låt….
muse suger jo uannsett! synes rammstein skulle hatt en ol-sang!
De er tyske.
“Good Morning To The Night”-albumet hørte jeg igjennom her om dagen, god bakgrunnsmusikk, selv om det er langt i fra min favorittsjanger. Muse er uholdbart derimot.
Chemical Brothers låt er ganske åpenbart inspirert av Kraftwerk, og spesielt Tour de France. En klassiker som det ikke er noen skam i å la seg inspirere av, og fortjener langt bedre enn terningkast 2 spør du meg
Chemical Brothers låt er ganske åpenbart inspirert av Kraftwerk, og spesielt Tour de France. En klassiker som det ikke er noen skam i å la seg inspirere av, og fortjener langt bedre enn terningkast 2 spør du meg
Sier vel noe om manglende referansepukter hos anmelderne låten skriker jo Kraftverk-tribute. Spesielt bruken av vocoder, eller robotstemme som anmelderne mener det heter.
P3 – Amateur Hour.
Dere er i det minste ærlige i artikkelen og begrunnelsen for disse tilfeldige terningkastene. Umodent og amatørmessig. Intet øye for konkrete musikalske kvaliteter, kun umiddelbart føleri.
Men som sagt, dere skal ha skryt for å ikke prøve å pakke det inn.
Lika det pompøse med Survival og syns den passa perfekt til filmen IOC har lagt ut og OL forøvrig. Tvila på den gjenspeila det neste albumet. For dei som lure på ka Muse vil med låta, så kan eg opplyse om at den vart skreve på oppdrag frå arrangøren.
Sjøl legg eg songen på «treningslista» og lata som eg nettopp har vunne TDF og skal til med å renske London for gullmedaljer. Ha eit fortsatt kritisk og flott OL.
NRK P3 A-liste er deprimerende svak 52 uker i året.
Blir ikke overrasket om noen av disse låtene finner veien dit i løpet av de neste ukene.
Survival er en dritbra låt. At de får ternkast 1 lukter mer ammatør fra anmelderen..
Det at MUSE-låta får terningkast 1 lukter mer ammatør av anmelderen enn hva låten fortjener..
Virkelig ikke. Det første jeg tenkte da jeg hørte den er at dette er noe Bellamy smekket sammen i sofaen hjemme i stua en kveld. Den tar alle Muse-klisjene og putter det inn i en låt uten at det hverken passer spesielt bra sammen eller gir sangen noe ordentlig driv – låten går på tomgang omtrent hele veien gjennom. Samlebåndsproduksjon fra et band som vanligvis ikke driver med sånt.
Min tolkning av anmelderne tolkning av Muse – Survival:
«K: Dette er alt jeg hater Muse for. Symfonisk ut av en annen verden og helt ekstremt over-the-top!»
Denne kommentaren bærer preg av at anmelderen har liten erfaring med symfonier og det gir en følelse av «ekkelhet». Den kompliserte produksjonen forsterker anmelderens mindreverdighetskompleks.
«T: Altfor teatralsk.»
Når er en låt passelig teatralsk spør jeg? «K: Låta minner meg også om at gitarsoloer ikke har noe for seg. Dette er jo blotting.»
Anmelderen etterspør en mer «påkledd» gitarsolo, noe godt eksempel på det er vanskelig å finne.
«T: De har klart å lage en anthem-låt man ikke får en god følelse av. Hjerteløst og feilslått.»
Som teksten, og intervju med låtskriveren, tilsier så handler sangen om indre monolog hos idrettsutøvere. Når har de vært hjertefull og altruistiske?
«T: Jeg liker ingenting ved denne låta.»
Her begynner anmelderen å skjønne sin egentlige oppgave. Det handler kun om å gi en subjektiv tolkning av hvilke følelser som oppstår ved første eksponering.
Jeg gir anmelderne terningskast 2.
De viser tydelig at jobben deres var et hasteverk. Ingen av dem hadde tidligere opplevd noe så storslått produksjon og det ble derfor deres bane i denne anmeldelsen. Låta var ulikt alt de har hørt tidligere og de klarer derfor ikke å finne en landskap som de er vant til. Derfor en følelse av ubehag.
Den siste kommentaren til anmelderen gir et stort pluss i boka.
Min tolkning av anmelderne tolkning av Muse – Survival:
«K: Dette er alt jeg hater Muse for. Symfonisk ut av en annen verden og helt ekstremt over-the-top!»
Denne kommentaren bærer preg av at anmelderen har liten erfaring med symfonier og det gir en følelse av «ekkelhet». Den kompliserte produksjonen forsterker anmelderens mindreverdighetskompleks.
«T: Altfor teatralsk.»
Når er en låt passelig teatralsk spør jeg? «K: Låta minner meg også om at gitarsoloer ikke har noe for seg. Dette er jo blotting.»
Anmelderen etterspør en mer «påkledd» gitarsolo, noe godt eksempel på det er vanskelig å finne.
«T: De har klart å lage en anthem-låt man ikke får en god følelse av. Hjerteløst og feilslått.»
Som teksten, og intervju med låtskriveren, tilsier så handler sangen om indre monolog hos idrettsutøvere. Når har de vært hjertefull og altruistiske?
«T: Jeg liker ingenting ved denne låta.»
Her begynner anmelderen å skjønne sin egentlige oppgave. Det handler kun om å gi en subjektiv tolkning av hvilke følelser som oppstår ved første eksponering.
Jeg gir anmelderne terningskast 2.
De viser tydelig at jobben deres var et hasteverk. Ingen av dem hadde tidligere opplevd noe så storslått produksjon og det ble derfor deres bane i denne anmeldelsen. Låta var ulikt alt de har hørt tidligere og de klarer derfor ikke å finne en landskap som de er vant til. Derfor en følelse av ubehag.
Den siste kommentaren til anmelderen gir et stort pluss i boka.
For noen nisser av noen hipsteranmeldere. Takk for at du skriver det jeg tenker Preben.
Min tolkning av anmelderne tolkning av Muse – Survival:
«K: Dette er alt jeg hater Muse for. Symfonisk ut av en annen verden og helt ekstremt over-the-top!»
Denne kommentaren bærer preg av at anmelderen har liten erfaring med symfonier og det gir en følelse av «ekkelhet». Den kompliserte produksjonen forsterker anmelderens mindreverdighetskompleks.
«T: Altfor teatralsk.»
Når er en låt passelig teatralsk spør jeg? «K: Låta minner meg også om at gitarsoloer ikke har noe for seg. Dette er jo blotting.»
Anmelderen etterspør en mer «påkledd» gitarsolo, noe godt eksempel på det er vanskelig å finne.
«T: De har klart å lage en anthem-låt man ikke får en god følelse av. Hjerteløst og feilslått.»
Som teksten, og intervju med låtskriveren, tilsier så handler sangen om indre monolog hos idrettsutøvere. Når har de vært hjertefull og altruistiske?
«T: Jeg liker ingenting ved denne låta.»
Her begynner anmelderen å skjønne sin egentlige oppgave. Det handler kun om å gi en subjektiv tolkning av hvilke følelser som oppstår ved første eksponering.
Jeg gir anmelderne terningskast 2.
De viser tydelig at jobben deres var et hasteverk. Ingen av dem hadde tidligere opplevd noe så storslått produksjon og det ble derfor deres bane i denne anmeldelsen. Låta var ulikt alt de har hørt tidligere og de klarer derfor ikke å finne en landskap som de er vant til. Derfor en følelse av ubehag.
Den siste kommentaren til anmelderen gir et stort pluss i boka.
Det er umulig å være hundre prosent objektiv når en skal bedømme musikk, men dog…. En viss objektivitet bør være mulig. På samme måte som en god håndverker vil kjenne igjen et godt håndverk, bør en musikk-kjenner kunne anerkjenne godt musikalsk håndverk, selv om det ligger utenfor ens eget preferanseområde. Etter mitt skjønn er det nokså åpenbart at disse anmelderne kun bedriver synseri, og i tillegg har nokså begrenset kunnskap/kjennskap til musikk. Bortsett fra deres egen interessesfære, selvfølgelig. Da er det lite interessant, jeg kunne like gjerne ha spurt en hvilken som helst middels interessert 18-åring om hans vurdering.
Et eksempel: «Låta minner meg også om at gitarsoloer ikke har noe for seg.» Det kan man godt mene, men det har kun med personlig smak å gjøre. Spiller det dessuten ingen rolle hvordan gitarsoloen er? Og jeg kunne uten problemer og på strak arm ramset opp 100 bra låter med bra gitarsolo.
Jeg har hørt gjennom låtene til Muse og Dephic, og selv om det musikalsk sett ikke treffer meg i hjerterota, har jeg ingen problemer med å høre at dette er godt håndverk. Og etter mitt skjønn brukbart fengende. Etter p3-standard ruller jeg terningen til fem for Delphic, og 4 for Muse. De andre låtene får jeg høre en annen gang.
Jeg trodde det stiltes visse krav til en nrk-reporter, og det gjør det vel også, men dette var dårlige greier.
Det er umulig å være hundre prosent objektiv når en skal bedømme musikk, men dog…. En viss objektivitet bør være mulig. På samme måte som en god håndverker vil kjenne igjen et godt håndverk, bør en musikk-kjenner kunne anerkjenne godt musikalsk håndverk, selv om det ligger utenfor ens eget preferanseområde. Etter mitt skjønn er det nokså åpenbart at disse anmelderne kun bedriver synseri, og i tillegg har nokså begrenset kunnskap/kjennskap til musikk. Bortsett fra deres egen interessesfære, selvfølgelig. Da er det lite interessant, jeg kunne like gjerne ha spurt en hvilken som helst middels interessert 18-åring om hans vurdering.
Et eksempel: «Låta minner meg også om at gitarsoloer ikke har noe for seg.» Det kan man godt mene, men det har kun med personlig smak å gjøre. Spiller det dessuten ingen rolle hvordan gitarsoloen er? Og jeg kunne uten problemer og på strak arm ramset opp 100 bra låter med bra gitarsolo.
Jeg har hørt gjennom låtene til Muse og Dephic, og selv om det musikalsk sett ikke treffer meg i hjerterota, har jeg ingen problemer med å høre at dette er godt håndverk. Og etter mitt skjønn brukbart fengende. Etter p3-standard ruller jeg terningen til fem for Delphic, og 4 for Muse. De andre låtene får jeg høre en annen gang.
Jeg trodde det stiltes visse krav til en nrk-reporter, og det gjør det vel også, men dette var dårlige greier.
Terningene var ferdigkasta før låtene ble hørt på. Det er jo ikke kredd å like musikk som har tilknyttning til sport.
Muse-låta suger død og grønne jævler. Men det er vel grunn til å mistenke at det ligger en liten dose selvironi inni der. Således strålende underholdning. Moro å se hvor mye provoserte Lydverket-haters det klarte å generere, om ikke annet!
Kanskje noen her har endelig forstått at hele musikkavdelingen til NRK burde ha vært utsatt for kraftige «opprydningstiltak» blant besetningen. Min tidligere kritikk av Lydverket førte ikke til noe annet enn en tilbakemelding fra en av de ansatte om at jeg var for «negativ». Mens det negative virkelig er NRK’s tilfeldige behandling av musikk og dets ansettelseskriterier for musikkavdeling synes begrenset til noe sånn som «liker du mainstream, er du ansatt».
NEI, jeg er ikke negativ til annet enn dårlig musikk som tydelig prioriteres i NRK’s fleste kanaler.
Kanskje noen her har endelig forstått at hele musikkavdelingen til NRK burde ha vært utsatt for kraftige «opprydningstiltak» blant besetningen. Min tidligere kritikk av Lydverket førte ikke til noe annet enn en tilbakemelding fra en av de ansatte om at jeg var for «negativ». Mens det negative virkelig er NRK’s tilfeldige behandling av musikk og dets ansettelseskriterier for musikkavdeling synes begrenset til noe sånn som «liker du mainstream, er du ansatt».
NEI, jeg er ikke negativ til annet enn dårlig musikk som tydelig prioriteres i NRK’s fleste kanaler.
Kanskje noen her har endelig forstått at hele musikkavdelingen til NRK burde ha vært utsatt for kraftige «opprydningstiltak» blant besetningen. Min tidligere kritikk av Lydverket førte ikke til noe annet enn en tilbakemelding fra en av de ansatte om at jeg var for «negativ». Mens det negative virkelig er NRK’s tilfeldige behandling av musikk og dets ansettelseskriterier for musikkavdeling synes begrenset til noe sånn som «liker du mainstream, er du ansatt».
NEI, jeg er ikke negativ til annet enn dårlig musikk som tydelig prioriteres i NRK’s fleste kanaler.
Tror nesten at dere skulle hatt nye terninger i redaksjonen. Eller heller prøve flere kast. Du får til slutt over tre bare du prøver lenge nok.
Personlig så digger jeg Muse og låtene til dem. Og er ikke enig med red.
Muse er helt jævlig. Denne låta var intet unntak.
Liberaleren, hvordan er ditt kjennskap til Muse? Hvilke sanger har du hørt?
Samtlige plater. Har et par av dem også, faktisk. De mest slitsomme låtene siden «Bombadilla Life». Samme oppskrift i hver låt: tunge akkorder, så hyling fra Bellamy, så tilbake til tunge akkorder.
Meh.
Du hater Muse, men kjøper plater. Hvilke plater har du? Kan du spesifiere hvilke låter som har den samme oppskriften?
To fornærmende julegaver, takk. UTEN bytteomslag. Absolution og Origin of..et eller annet. I mine ører har spesielt førstnevnte låter som passer til beskrivelsen jeg noget humoristisk forklarte om.
Merk at dette er hvordan Muse høres ut i MINE ører, ikke nødvendigvis dine. Du skal få digge Muse til Dovre faller og Michael Jackson gjør comeback på Fosshaugene Campus for min del. Men ingen youtubeeksempler, forsvarstaler og resonnementer klarer å endre på det faktum at Muse er slitsomt, himmelropende teatralsk og pompøst i mine ører.
.ExternalClass .ecxhmmessage P
{padding:0px;}
.ExternalClass body.ecxhmmessage
{font-size:10pt;font-family:Tahoma;}
Jeg synes den initielle kommentaren din var såpass spenstig og ondartet at den vekket nyskjerrigheten. Så ville jeg sjekke om du hadde grunnlag for å uttale deg, eller om du bare ønsket «å ha noe å hate». Tja, kanskje en blanding. Du har kanskje gått glipp av noen ukjente perler som ikke ligner din beskrivelse av Muse låter. Men for å avslutte denne lenken – hva er ikke-jævlig musikk i dine ører?
Tja. «The 59′ Sound»-plata til The Gaslight Anthem er i kategorien «ikke jævlig». Fantastisk skive det er verdt å sjekke ut.
Har du hørt den siste Against Me!-plata? «White Crosses». Temmelig lik The ’59 Sound både i uttrykk og for den del i tema. Og ganske mye sterkere enn de to seneste Gaslight Anthem-albumene
.ExternalClass .ecxhmmessage P
{padding:0px;}
.ExternalClass body.ecxhmmessage
{font-size:10pt;font-family:Tahoma;}
Jeg synes den initielle kommentaren din var såpass spenstig og ondartet at den vekket nyskjerrigheten. Så ville jeg sjekke om du hadde grunnlag for å uttale deg, eller om du bare ønsket «å ha noe å hate». Tja, kanskje en blanding. Du har kanskje gått glipp av noen ukjente perler som ikke ligner din beskrivelse av Muse låter. Men for å avslutte denne lenken – hva er ikke-jævlig musikk i dine ører?
.ExternalClass .ecxhmmessage P
{padding:0px;}
.ExternalClass body.ecxhmmessage
{font-size:10pt;font-family:Tahoma;}
Jeg synes den initielle kommentaren din var såpass spenstig og ondartet at den vekket nyskjerrigheten. Så ville jeg sjekke om du hadde grunnlag for å uttale deg, eller om du bare ønsket «å ha noe å hate». Tja, kanskje en blanding. Du har kanskje gått glipp av noen ukjente perler som ikke ligner din beskrivelse av Muse låter. Men for å avslutte denne lenken – hva er ikke-jævlig musikk i dine ører?
Liberaleren, hvordan er ditt kjennskap til Muse? Hvilke sanger har du hørt?
Liberaleren, hvordan er ditt kjennskap til Muse? Hvilke sanger har du hørt?
Nei, er ikke mye å skryte av i forhold til musikkvalget under OL i London. Nå er ikke det akkurat det viktigste for meg, men når de presterer å spille en av de beste låtene fra ’09 (The xx – Intro) under vinter-OL, må de da klare å plukke ut ihvertfall én låt som ikke er ufattelig kjedelig og blir irriterende etter tredje gang du hører et utdrag fra den.
De spilte Fuck Buttons – «Surf Solar», da.. Dét er musikkvalget som har vasket seg!
*se bort ifra de fire første setningen.
*.
*se bort ifra de fire første setningen.
*se bort fra de fire første setningene.
*se bort fra de fire første setningene.
*se bort fra de fire første setningene.