Amy LaVere: Anchors & Anvils

[Rocksnob/Musikkoperatørene]

Jeg hadde notert meg to mulige, bløte overskrifter før jeg faktisk hørte denne platen – ”Amy, la være” eller ”Amy leverer”. Dessverre kunne jeg ikke bruke noen av dem.

Texas-jenta Amy LaVere har bakgrunn i punkrockbandet Last Minute, men har med tiden lagt aggresjonen til side til fordel for et langt mykere utrykk. Andrealbumet tar utgangspunkt i den klassiske countryrocken, og i sine beste stunder er ungjenta både en sterk historieforteller og -formidler. Åpningssporet ” Killing Him”, en noe makaber fortelling om en mann som blir drept for ikke å skulle kunne forlate hovedpersonen, er morsom, skrudd og god, og LaVeres spake, men sjarmerende stemme kler sangen godt.

Platen som helhet er en annen historie. Det er tydelig at produsent Jim Dickinson (Rolling Stones, Big Star, The Replacements) og LaVere begge ønsker å helgardere seg. Her har de nemlig ryddet plass til alt fra nesten-funky romperistere (”People Get Mad”), pubrockete slappfisker (”Washing Machine”) og identitetsløse countrysvisker (”I’ll Remember You”). Dessverre, må man kunne si, for den tidvis vakre og underholdende musikken de burde ha fokusert energien sin på skades av denne redselen for rendyrking.

Anchors & Anvils har litt for enhver smak, og det blir til slutt for lite.

Erlend Mokkelbost

Tags: amy lavere, anchors & anvils, anmeldelse, plate