The Apples In Stereo - Travellers In Space And Time
Nedfallsfrukt på opptur
The Apples In Stereo: Travellers In Space And Time [Yep Roc / Tuba] Band over middagshøyden smaker som verdens beste dessert. The Apples In Stereo er på mange måter hjørnesteinen i det musikalske kollektivet Elephant 6, stødige leverandører av solskinnspop gjennom flere årtier – men for lettfordøyelig og medhårs til å oppnå samme klassikerstatus som […]
The Apples In Stereo: Travellers In Space And Time
[Yep Roc / Tuba]
Band over middagshøyden smaker som verdens beste dessert.
The Apples In Stereo er på mange måter hjørnesteinen i det musikalske kollektivet Elephant 6, stødige leverandører av solskinnspop gjennom flere årtier – men for lettfordøyelig og medhårs til å oppnå samme klassikerstatus som f.eks. Neutral Milk Hotels In The Aeroplane Over The Sea eller Olivia Tremor Controls Dusk At Cubist Castle. Der begge disse bandene, (og de fleste andre som gjorde Elephant 6 kjente på midten av nittitallet) er lagt på is, har Robert Schneider og hans utskiftbare bande av glade skøyere holdt en forbløffende høy kvalitet på alle album fra og med Tone Soul Evolution (1997).
Travellers In Space And Time er løselig basert rundt tidsmaskiner, fremtiden og en del annet vås som Schneider har fått for seg, men musikalsk er det også deres mest ”futuristiske” så langt, i at den i stor grad er mer glossy og vocoder-og-synth-drevet enn tidligere. I lengden kan hans låtskriving fremstå som i overkant søtt og enkelt (dette er en mann som også har gitt ut barneplater, og dét hører man), men heldigvis har han denne gang fått med tidligere Olivia Tremor Control-låtskriver Bill Doss på laget, og sammen er de rett og slett dynamitt: dette er sommerpopmateriale som få annet. Perlene er mange og skinnende: singelen ”Dance Floor” (med årets fineste video, se nedenfor!), nydelige ”No Vacation” og ”Floating In Space”, Kinks-duftende ”Dignified Dignitary” og albumbeste ”Next Year At About The Same Time”. Det faktum at The Apples In Stereo i større grad benytter seg av flere låtskrivere er en av platens styrker, og dette bryter opp Schneiders hang til å utelukkende skrive barnelåter med fuzzlyd.
Vel ser Schneider mer og mer ut som en hagenisse i trance-klær, men musikalsk har han nesten ikke vært bedre; dette er pop-sukkertøy som beholder smaken langt utover høsten.
Jørgen Hegstad
Se videoen nå:
Tags: anmeldelse, bill doss, elephant 6, elijah wood, Jørgen Hegstad, neutral milk hotel, plate, plateanmeldelse, robert schneider, the apples in stereo, the olivia tremor control, travellers in space and time
Etter en kjapp gjennomhøring kan jeg ikke si jeg skjønner hypen, men mulig den vokser?
Ja, jeg var også temmelig negativ etter første lytt; den virket litt veik og flat, men den vokste ihvertfall veldig på meg. Siste del (med «Dignified Dictionary», «Next Year At About The Same Time») først, deretter løsnet også de mer ELO-aktige greiene, og nå er en av de tidligere, «Hey Elevator» ny favoritt. Gi den noen runder til!
oki, tnk for info