Musik ska byggas utav glädje?
Kan og bør humormusikk tas på alvor? Her er noen argumenter for – eller mot.
I ukens Lydverket-sending tar vi en nærmere titt på den musikken som vil ha deg til å le, med Atle Antonsen og «Bare» Egil Hegerberg på besøk på Internasjonalen. Førstnevnte har gjort stor suksess i inn- og – i følge ham selv – utland med coverbandet DDR, som har spilt inn tre plater med norske slagere oversatt til tysk. Hegerberg har spilt i en rekke band med et visst humoristisk tilsnitt, blant annet Gartnerlosjen, Hurra Torpedo og Black Debbath.
Se Gartnerlosjen framføre «Kinosangen» på Først og Sist- et karrierehøydepunkt, ifølge Hegerberg selv.
Hør Atle Antonesen og Egil Hegerberg snakke om humor i musikk i ukens Lydverket-sending, torsdag 21:30 på NRK2!
«Does humour belong in music»? spurte Frank Zappa i 1984. Meningene er nok delte, men vi kan nok uansett slå fast at det er pokker så populært. Spesielt etter at YouTube gjorde rask spredning av videoer enkelt, har sjangeren eksplodert.
Dagens konger av musikkhumor er de tre guttene i The Lonely Island. Etter å ha brukt store deler av ungdomstiden sin på å skrive sketsjer og lage musikkvideoparodier, ble de i 2005 plukket opp av den amerikanske humorbastionen Saturday Night Live. Med sine hysterisk treffende sjangerpastisjer og celebre gjesteliste, ble de straks en favoritt på tv-skjermen – for ikke å snakke om på YouTube. «Jizz In My Pants«, «I’m On A Boat» og «Dick In A Box» (som de vant Emmy for i 2007) har alle latterlig mange treff på videokanalen – og det går samme veien med de to siste i rekken: «The Creep» (ft. Nicki Minaj) og «I Just Had Sex» (ft. Akon).
En annen foregangstrupp i sjangeren er den new zealandske duoen Flight Of The Concords. Gjennom et eget radioprogram på BBC, og senere en TV-serie på amerikanske HBO, har Bret McKenzie og Jamaine Clement oppnådd enorm suksess, og fylte i fjor både Grieghallen i Bergen og Folketeateret i Oslo da de var på verdensturne med sitt musikalske humorshow.
Se Flight Of The Concords «Buisness Time» her:
Jack Black har en tendens til å blande musikk inn i det mest han gjør, og ettersom han stort sett gjør tøysete ting blir det mye humormusikk. Sammen med Kyle Gass utgjør han Tenacious D, et «mock rock»-band som har gitt ut to album og spilt inn spillefilmen Tenacious D In The Pick Of Destiny. I videoen til en av deres største hits, «The Tribute», gjør Dave Grohl en minneverdig figur som djevelen:
I Norge er Espen Eckbos boybandparodi Boyzvoice et av de beste eksemplene på humor i musikk – som av og til blir tatt litt for seriøst. Singelen «Let Me Be You Father Christmas» lå ti uker på VG-lista rundt årtusenskiftet, og i 2000 kom filmen Get Ready To Be Boyzvoiced. Ironien var ikkje død, altså.
«We Are The Playmomen»:
Mange lot seg forvirre da den britiske rockegruppen Darkness gikk rett til toppen av hitlistene med debutalbumet Permission To Land i 2003. Prøvde de å være morsomme, eller var den hemningsløse flørtingen med 80-talls glamestetikk oppriktig ment? De endte uansett opp som et godt eksempel på «the joke that wore off» – andrealbumet One-Way Ticket To Hell…And Back greide ikke å følge opp suksessen fra førsterunden, og etter at frontmann Justin Hawkin sluttet i 2006 har det vært stille rundt bandet.
Ironi eller ektefølt? Se «I Believe In A Thing Called Love» her:
Også Oklahomabandet The Flaming Lips bør nevnes i denne sammenheng. Som mulige arvtakere til Frank Zappa har de i en årrekke blandet musikk med absurditet, og liveshowet deres – komplett med gigantiske kosedyr, ballonger og konfetti – er forlengst legendarisk. The Flaming Lips live på Glastonbury Festival i 2003:
Tags: Atle Antonsen, Boyzvoice, Egil Hegerberg, Flight Of The Conchords, Frank Zappa, Humor, Musikk, Tenacious D, The Darkness, The Flaming Lips, The Lonely Island
Det kommer jo, som i alle andre musikksjangre, an på kvaliteten. F. eks. bestod Gartnerlosjen
av svært gode musikere og låtskrivere, dermed ble det både morsomt OG bra…
Hadde Black Debbath hatt skikkelige tekster så ville jeg vært blodfan. Synes musikken er fremragende, men, og tekstene er «amusing». Men jeg gidder ikke kjøpe plater… Låtene blir utslitte veldig kjapt når det er humortekster. For om de er morsomme 1. 2. 3. og kanskje 4. gang, så har de som regel utspilt sin rolle etter det…
Som tenåring var jeg svært forvirret av Black Debbath. Rådigga musikken, men måtte gjøre det i smug pga de psyco tekstene. Nå blir det mest tilårkommen sedat digging uten at jeg føler noe press for verken å stå fram eller forbli i fan-skapet. (høhø)
Alle norske tungrockband har tekster som er komiske. B D er hvertfall bevisst morsomme, og ofte veldig bra.
En hel artikkel om humor og/i musikk, og «Weird Al» Yankovic nevnes ikke en eneste gang?!
Uff og uff…
Dessuten vil jeg nevne gitarduoen Paul and Storm.
Enig, the very weird Al bør nevnes. Det bør også Twisted Sisters og ikke minst hele Norges Vazalina Bilopphøggers!
Her er de. Flotte saker: http://www.youtube.com/watch?v=hTko-v3Sj54
HÆ?? Hva slags dårlig humor har du??
Twisted Sister var aldri noe humorband!! Du forstår deg kanskje ikke på heavyrock??
Og ventventventvent!!!
Øystein Sunde??!??!?!?!??!
[...] This post was mentioned on Twitter by NRK Lydverket, NRK.no. NRK.no said: Kan og bør humor-musikk tas på alvor? http://bit.ly/hvVktl [...]
Humor er blodig alvor.
La oss ikke glemme Spinal Tap!!!
bloodhound gang, «I wish I was queer so I could get chicks»
det beste humorbandet!
Tom Lehrer. Poisoning Pidgeons in the Park er ingen dårlig låt, musikalsk. Og det er mye god rytme i elementforkortelser.
Og selvfølgelig Tim Minchin!
La oss heller ikke glemme Bill Bailey. For eksempler er Bill Baileys remarkable guide to the orchestra en fantastisk blanding av symfoniorkester og humor
Erik Satie
«Den som kun tar spøg for spøg
og alvor kun alvorligt
Han og hun har faktisk fattet
begge dele dårligt.»
- Piet Hein.
Frank Zappa.
http://www.youtube.com/watch?v=kf8TM4CIk5g
Etter min mening blir «morsom musikk» morsommere når den har kvalitet
Sjekk ut WEEN…..drit fett:) promp
Dagens mainstream ungdom elsker musikk som ikke eier sjel og er produsert kun med tanke om å selge. Er selv ungdom, og jeg må facepalme hver dag når jeg ser ungdom som setter på en låt og sier den er best i verden, selv om om de ikke har peiling på hvordan og hvorfor den låta er produsert. Musikkbransjen rettes mot fjortiser som ikke eier mening og begrunnelse.
Halvparten av låtene er autotuna med feil formål. Artistene kan jo ikke å synge en gang.
Jeg har respekt for et godt hip hop band som spiller med trommis og skikkelige beats, trommis, og kanskje en live scratchende DJ. Men hvis jeg drar på konsert og alt jeg får høre er singback og en overautotuna svak vokal blir jeg oppgitt.
Men tilbake på saken:
Kommer det til å selge? Ja, for folk bryr seg ikke.
Bør det respekteres? Ja, men som egen sjanger.
For å sammenligne dette med f.eks. revy: Hvis ei revygruppe fra Nor-Trøndelag tropper opp på operaen og de har solgt billetter til folk som vanligvis ser opera er det katastrofe. Hvis de derimot leier det lokale samfunnshuset og inviterer godt bygdelag til en humoristisk kveld er det garantert suksess så lenge noen visse standarer innfris.
http://www.youtube.com/watch?v=KZazEM8cgt0
Sangen om stakkars snuten Knut
http://www.youtube.com/watch?v=SORx0cVyyi8
Je synes dæ borde vøri mæ noe om dom som syng på dialekt
Je glømte å legge att linken
http://www.nrk.no/urort/Artist/HedemarkensSnner/default.aspx
«Kan og bør humormusikk tas på alvor?»
Skjønner ikke spørsmålet. Hvordan gjør man når man tar musikk på alvor? Jeg har i mange år likt f.eks Mari Boine og en del IKKE-norsk/svensk/engelsk/dansk/tysk-språklig musikk. Problemet er at jeg ikke skjønner hva de synger om. Bør jeg slutte å like dette nå, det kan jo være humor (eller enda verre politiske ukorrektheter) der som ikke jeg skjønner? Finnes det noen enkle teknikker som gjør gjør at man kan venne seg av med å «få foten» av slik? Hva med instrumentalmusikk? Det er vel tryggest å google artistene så kan få et inntrykk av hvor de står. Her kunne man ta opp igjen tråden etter senatorfruene (bl.a kona til Al Gore) på 80 tallet, og enkelt og greit merke musikken (som selvsagt er testet også baklengs), slik at man kan vite om man skal ta den på alvor.
….. Og «Hallelujah kameratene» var jo så patetisk at det nesten ble komisk. En del norske rappere, som f. eks. Erik og Kriss, Jå9 og OnklP har jo litt humor i tekster og fremføring. Også har vi alle de bandene som liker å sminke og kle seg ut, f. eks. Dimmu Borgir etc.. Det har jo noe karnevalaktig-komisk over seg. Johan Nilsen og gjengen er jo litt ufrivillig komiske innimellom. Å til slutt Alexander Rybak, som er en parodi på seg selv. Nesten mer humor i musikk, som ikke defineres som humormusikk, spør du meg.
Jeg synes så absolutt at hele Gartnerlosjen gjengen får allt for mye oppmerksomhet. Jeg skulle likt i vite hvor mange venner den gjengen der har i Norske medier. Det er nok ikke få.
Hmm…noen har bomma kraftig!
Flaming Lips er IKKE et ‘humor musikk’ band – get it right!
Når det nå foreligger en sjanse til å for en gangs skyld å si noe konkret om musikk, synes jeg Lydverket skal gripe den, i stedet for stort sett å snakke om tingene rundt selve musikken.
Et problem i artikkelen med svar på spørsmålet er at det ikke er avklart hva det spørres om. Gjelder det humor i musikk, humor i tekst, humor i fremførelsen, eller humor i omstendighetene rundt bandet/prosjektet/musikken?
Eksempelet Boyzone viser ikke til humor i musikken, forstått som en lydmessig størrelse. Humoren ligger i fortellingen om «bandet», filmen, pressepakken osv. Selve musikken er helt lik annen popmusikk.
Det andre ytterpunkt er der Zappa bruker humor i selve musikken, altså humor i rytmikk, melodikk, harmonikk eller klangbildet. Hos Zappa finnes også mange eksempler på bruk av humor innen alt ovenfor, også det samme som Boyzone. Eksempel på bruk av humor i musikken hos Zappa er lett å finne; Harmonikk: Låten America Drinks tar for seg den velkjente akkordprogresjonen 2-5-1, som Zappa kalte «the essence of bad white-person music». Han kalte låten en studie i 2-5-1 stupiditet: «“America Drinks” is based on the same subconscious formula that all those pukers use. You know, II-V-I chord progressions, modulating all the way around. They normally modulate in regular songs in the circle of fifths. But this changes key and modulates and it gets weird.»
Humor i melodi finner man for eks. i låten «Inca Roads» mellom 0:57 og 1:10. Her blir en «vakker» og flytende melodi totalt brutt opp av rare og hissige melodiske løp. Dette fikk bl.a. tangentisten George Duke til å spørre Zappa: «This is such a beautiful melody, do you have to mess it up?» Hvorpå Zappa repliserte «It needs some messin’ up». Andre steder bestrider Zappa idealet om å skrive pen og velklingende musikk ut fra det faktum at denne verden ikke er pen og velklingende (fritt etter egen hukommelse). Uansett, dette er humor. Og det er musikalsk morsomt. Nerdete? Ja, som bare faen, men det er morsomt.
Morsomheter som går på tekst, innpakning og presentasjon skiller seg ikke fra morsomhetene man finner på teateret, i filmen eller på revyscenen. Zappa har drøssevis av disse også. Mor dere med hans introduksjon til låten «I have been in you» NYC Live 1977. Finnes på youtube, eller for de som har mer tid: «The Illinois Enema Bandit» fra samme plate, dette er den sanne historien om han som tok gisler i en bank og ble dømt for det. Det han ikke ble dømt for, fordi det ikke fantes noen lov mot det, var at han hadde påtvunget de kvinnelige gislene klyster. I retten forsvarte han seg med å si at det var dette kvinnene trengte «because they are so full of shit».
Så når Zappa spør om humor hører hjemme i musikk, så er det ikke først og fremst den morsomme teksten i Bobby Brown han sikter til. Han sikter til det han i sin grad er ganske alene om i populærmusikken, også å tørre å bruke humor i den rene musikken. Dette er jo fy fy for de aller fleste kredible artister: man kan spøke i intervjuer og si noen morsomheter mellom låtene, men når sangen spilles er det blooooodig alvor og veeeeldig høytidelig.
Jeg er Fult helt enig med Dem.
minus (Fult)
Vel talt!
[...] mer: Musik ska byggas utav glädje? Atle Antonsen og Egil Hegerberg (Foto: Rashid Akrim/NRK [...]
[...] Les også: Musik ska byggas utav glädje? [...]