Familjen: Mänskligheten

[Adrian Recordings / VME]

Familjen oppdaterer lyden av 90-tallet med de nære ting.

Mens Robyn øver på dance-moves, og da mener jeg dance som i 90-tallssjangeren, slår Johan Karlsson henne på målstreken. Han fornyer «Rhythm Is A Dancer»-trenden som har herja dansegulv et par år nå. Heldigvis uten den gudjammerlige rapen fra dancens glansdager – men med den sterke soulstemmen som må til. Ninsun Poli er invitert familiemedlem, og gyver løs på svenske tekster med et lass av holdning.

Skåneværingen Johan har dessuten humor og bygdepatriotisme:  Fans av Chemical Brothers og deres samples, kan smile i technoskjegget av kommentaren til «It began in Africa» på låta «It Began In Hässleholm».

Jeg setter pris på varmen hos Familjen, på tilnærminga og produksjonen, og tekstene som gjør dette til en særs menneskelig maskinplate. For dette er familien som synger at den har «tusen kusiner». Som synger om velkjente dilemmaer og følelser. Og stort sett låter det ganske samtidig og utforskende.

Men det snurra mer i skallen min av Familjens første plate. Den gang satte jeg på de sterkeste melodiene om og om igjen og spisset ører og åpnet hjertet på vidt gap i fascinasjon over at noen lagde hemstads-pop så nær og frisk. Nå virker det som om kruttet har blitt vått, og bare glimtvis sørger for fulltreffere. Enkelte forsøk blir bare treige, som «Djungelns Lag».

Men forsøk er bedre enn stillstand, og jeg er glad for at han skyter uansett. 90-tallsflørten er dessuten bare en flørt og ikke et oppheng. Bestelåta «Det Var Jag» drypper av lengsel, den glitrende «Mitt Bästa» og styrthjelmen på  »När Planeterna Stannat» gjør dette til ei ujevn plate jeg ikke ville vært foruten.

Siri Narverud Moen

Tags: anmeldelse, Familjen, Mänskligheten, siri narverud moen