Loudon Wainwright III: Recovery

[Yep Roc/Tuba]

Vital, vittig og sjelfull mimring.

«Come up to my motel room and save my life» sang en 24 år gammel Loudon Wainwright i 1971 – på den tiden en omreisende folktrubadur som gledet og forskrekket sitt publikum med utilslørte tekster om kjærlighet, krig, ensomhet, dop og andre tanker som vanligvis opptar et ungt menneskes sinn. Siden den gang har han fått to barn – Rufus og Martha Wainwright, begge suksessfulle musikere, skilt seg fra kona Kate McGarrigle, opptrådt i diverse filmer og TV-serier (M*A*S*H, Undeclared) og skrevet filmmusikk. Og nå, i 2008, er Loudon Wainwright endelig klar for å reflektere litt.

Recovery består av en samling utvalgte låter fra Wainwrights rikholdige katalog (hans 23. album, dette), og i samspill med produsent og musiker Joe Henry, en helt blant underdog-elskere, har han pustet nytt liv i disse enkle, men gode sangene. Mimring kan være både trist, vakkert og/eller tragisk, for det innebærer som regel at noen har ”mistet noe” på veien – det være seg sitt eget talent eller den gode tro. I Wainwrights tilfelle er det heldigvis bare inspirerende, for den nå 61 år gamle mannen fremstår vital, vittig og sjelfull.

Mye av æren skal tilskrives produsent Joe Henry, for han gjør akkurat nok med Wainwrights klassiske sanger. Produksjonen er tilbakelent og subtil, men makter likevel å gi musikken et løft som plasserer dem i samtiden. Det er lite her som tilsier at sangene kommer fra en tid der soldater fomlet i jungelmørket og man håpet og trodde på revolusjon.

Historiene fortelles med glød, sangene er vakre, og man er lutter øre i de tre kvarterene denne platen varer. Anskaff deg den. Balsam for sjelen.

Erlend Mokkelbost

Wainwright som nyskilt pappa i serien Undeclared:

[youtube 6PDHocT_lCU]

«Unrequited» (fra back in the days):

[youtube 67ht1Hihjis]

«Rufus Is A Tit Man» (om sønnen):

[youtube 46EbjMkeghE]

Tags: anmeldelse, joe henry, Loudon Wainwright III, plate, recovery