Å velge band- eller artistnavn er kanskje ikke det viktigste når man skal starte en musikk-karriere – men det er til gjengjeld en avgjørelse som fortrinnsvis skal følge deg lenge.

På mange måter er navnet som en tatovering: Det er både vondt og vanskelig å fjerne, og som så mye annet her i livet, styres man mer eller mindre bevisst av trender når det store valget skal tas.

Blant de som har fått slite med valget sitt er jentene i Norma Sass, som til å begynne med gikk under rompeordspillnavnet Enorma Sass. Dét satt det langt inne å forandre på, selv om kommentarene var mange.

- Vi ville ikke at noen skulle fortelle oss at vi måtte fjerne den E-en, sier vokalist Thea Glenton Raknes.

- Jeg husker vi skulle spille på Betong, og så var de Øya-folka der. Ut av det blå kom de, liksom, på vår konsert, og vi var dritnervøse. Så kom de bort etterpå og ville ha oss med på et møte, og da tenkte vi: OK, vi drar på møtet, men hvis de også skal si noe om navnet, driter vi i å bytte det.

Det gjorde de heldigvis ikke.

- Da tenkte vi at «nå har vi blitt booket til Øya med dette humoristiske rompenavnet vårt, så nå kan vi godt fjerne den E-en – så slipper vi at folk tenker på den hele tida.» Men vi bestemte – det skulle være vårt valg!

Her hører du Norma Sass fortelle mer om navnevalgene sine – sammen med Crystal Fighters, 120 Days og Gold Panda. Sistnevnte er blant dem som har angret på å ta lett på det:

Bandnavn

Tags: 120 Days, bandnavn, crystal fighters, gold panda, intervju, norma sass, radio, reportasje