Kristin på vei til Træna (Foto: Thomas Søbstad, NRK Lydverket)

I år etter år har jeg truffet på bekjente som har kommet tilbake fra Trænafestivalen med midnattssol i blikket. Det er så vakkert der oppe, sier de, stemningen er helt unik, mest eksotiske festivalen på jord, musikk servert i omgivelser så vakre at man tror det er noe man har drømt. Det sier seg selv: år etter år har en tur til Træna tronet høyest på festivalønskelisten min. Det er derfor ikke med små forventninger jeg setter meg på flyet til Bodø.

På hurtigbåtkaien ligger Ofoten fortøyd. Det er mangt og mye som skal ombord. Instrumenter, ryggesekker, trillekofferter, soveposer, festivalgjengere og sist, men ikke minst, mange av musikerne som skal spille på festivalen. DumDum Boys, John Olav Nilsen & Gjengen, Erlend Øye, Ingrid Olava, Stefan Sundström – ja, du skjønner tegningen. Ofoten er stappfull, og vi setter kurs mot Træna. Det som følger er tre timer på havet, omgitt av så høye fjell og så intenst vakker natur at jeg bare blir sittende og gape.

Træna under sola (Foto: Thomas Søbstad, NRK Lydverket)

Flere av artistene som spiller på Træna har vært her før, og blitt store fans af festivalen. Ingrid Olava er klar for sin femte tur til Trænafestivalen. Jeg møter Erlend Øye ved kaffeautomaten ombord. Dette blir tredje året, sier han. Han sier også at det for å få fullt utbytte av festivalen er det viktig å aktivisere seg, det er så mye å finne på.

Så legger Ofoten til ved kai på Træna, og vi blir møtt av et stort banner som ønsker oss velkommen. Og en flokk  fine unger med traller. På Træna skal man slippe å bære bagasjen selv. Rett ved ligger butikken, som har utvidet. Under festivalen firedobles nemlig befolkningen på den lille øyen. Vi spaserer noen hundre meter, og er fremme ved Gjestegården, som skal være vårt hjem de neste dagene. Og festivalområdet, viser det seg. Hovedscenen ligger nemlig ca. 20 meter unna.

Ankomst Træna (Foto: Thomas Søbstad, NRK Lydverket)

Det lakker og lir mot kamp mellom Tyskland og Spania, og vi tar turen innom Skysstasjonen. Der har de stiftet fast storskjermen, en fin hvit duk, på veggen, og før kampen er igang er den lille, koselige puben fylt til randen av nå kjente fjes. Spania vinner, og nå er det ikke mange timene til Trænafestivalen er i gang. Og mørket, det senker seg ikke over Træna. Nå er vi i midnattssolens rike.

Om under seks timer starter festivalen, og bak meg trilles det bagasje for harde livet. Bring it on, Træna! Vi er klare.

Tags: DumDum Boys, erlend øye, Festival, Ingrid Olava, john olav nilsen & gjengen, Stefan Sundström, træna, Træna10, Trænafestivalen