Gode Ord Dør Sist - Gode Ord Dør Sist
Med fotan i klisjébad
Gode Ord Dør Sist: Gode Ord Dør Sist [Gaffa Records] Gode Ord Dør Sist setter Trondheim på rapkartet med halvflau, tidvis festlig gutteromspoesi og gjennomgående flott produksjon. Gode Ord Dør Sist (G.O.D.S.) består av Trond Wiger og Erik Bruset aka Tfuzz og Börek. De har tidligere gjort seg bemerket på den trønderske rapscenen, medvirket på […]
Gode Ord Dør Sist: Gode Ord Dør Sist
[Gaffa Records]
Gode Ord Dør Sist. Foto: MySpace/Anne Reisch
Gode Ord Dør Sist setter Trondheim på rapkartet med halvflau, tidvis festlig gutteromspoesi og gjennomgående flott produksjon.
Gode Ord Dør Sist (G.O.D.S.) består av Trond Wiger og Erik Bruset aka Tfuzz og Börek. De har tidligere gjort seg bemerket på den trønderske rapscenen, medvirket på ulike mixtapes og gjort Shakespears verserim til rap i regi av Rikskonsertene. Når gutan nå er på plass med sin debutplate, er det som et minnealbum der hobbyfilosofiske tekster akkompagneres av fete beats.
Den selvtitulerte plata omhandler en høyst middelmådig hverdag, og alle dens oppturer og nedturer skildres som tidvis sjarmerende gutteromspoesi. Harryfaktoren er så klart tilstede i form av prepubertalte ordvendinger, som for eksempel i låta «Våkne»: ”Rykende ferskt morrabrød, æ treng hjelp kjære, kom og legg n’ død.” Jada, gutta (som strengt tatt er menn) tar seg opptil flere klisjébad. Det er flaut, men også en anelse festlig, når det skrytes hemningsløst av Dahls pils på sistesporet, eller når bartebyen omtales i positive ordlag i låta ”Trondheim.” Det bør også nevnes at G.O.D.S. tillater seg å være både personlige og alvorlige når de spytter om savnet etter avdøde familiemedlem i låta ”Juan Paradés.”
«Trondheim»:
Selvfølgelig er det en stor og god utfordring å skulle lytte til intet mindre enn atten spor med trøndersk flow, men det er verken teksten eller måten den blir fremført på som gir dette albumet livets rett. Brorparten av låtene har formidable beats, tydelig inspirert av reggae, dub og ragga. Det er velprodusert og stemningsskapende, fengende og hardslående, ofte med et tilbakelent feelgood-preg.
Hadde tekstene, og særlig rapferdighetene, holdt like høy standard som melodiene og produksjonen, kunne G.O.D.S. revolusjonert morsmålsrapen på samme måte som Tungtvann gjorde i år 2000. Men det skjedde altså ikke. Ikke denne gangen heller.
Trine Sollie
Tags: anmeldelse, G.O.D.S., Gode Ord Dør Sist, plate
Det er ikke flaut å omtale hjemplassen positivt innen Hip-Hop (såfremt ikke det gjelder Oslo da……..) men det er tidvis flaut å lese denne annmeldelsen. Nå må det sies at G.O.D.S er enda bedre live enn på plate, og jeg skjønner ikke hva som er så galt med tekstene. De fleste andre har langt mindre av budskap å komme med en Børek & T-Fuzz. Hadde anmelderen lagt igjen fordommene før lytting hadde det blitt terningkast 6. Men det er jo tydeligvis opplest og vedtatt at alt fra nordafjells er harry, so what am a trønder to do?
word
HEI..
Dette var da faktisk en saklig, og god anmeldelse. En – 4- er ok. Leste kompis anmeldelsen av skiva i Adresseavisa – 6 – den var pinlig!
Forøvrig BIG UP G.O.D.S.