For å skrive én udødelig hit, må man gjennom flere hundre dårlige. Hele folkets visemaker Halvdan Sivertsen forteller om låtskriveri i kveldens Lydverket.

Så og si alle nordmenn kan synge litt av «hveeer gang vi møtes…» og «ingen e så god som duuu da…». Mannen bak udødeligheter som «Kjærlighetsvisa», «Ti tusen tommeltotta» og «Venner» forteller til Lydverket om hvordan man må akseptere mye søppel for å skrive seg inn i folks popbevissthet:

- Jeg har sikkert skrevet to-tre hundre sanger – jeg har ikke telt – og det er jo klart, mange av de sangene er helt forferdelige.

Det sier Halvdan Sivertsen til Lydverket – og forteller blant annet om oppskrifta på «Kjærlighetsvisa»:

- Den er litt utypisk. Den har ikke noe refreng, den har bare et lite folkeviseomkved: ”Ingen er så god som du”. Og så har den tatt med seg en slags helhetsvurdering av livet, som er litt snålt. Både sommerdagen og lykkefølelsen er der, og så har den tatt med seg den grå hverdagen, med regninger og renter. Og det politiske aspektet – her skal vi ordne opp i verden. Og det siste verset tar for seg erotikk.

(Utdrag av Kjærlighetsvisa, inkludert tekstlinjene om den tøffe høsten, kan du for eksempel høre i Halvdans egen spiller her).

- Vi takler ikke dårlig norsk
Den folkekjære bodøværingen, gitarkameraten og visepopsangeren gjennom 40 år forteller om utfordringene ved låtskriving i forbindelse med Lydverkets dypdykk i kjærlighetssanger (se egen sak seinere).

- Du kan ikke bare sette deg ned og bestemme deg for å skrive en tekst – du må jo ha et eller annet på hjertet. Hvis du har lyst til å fortelle noe utover rent babbel, må du ha lyst til å fortelle en historie på et eller annet nivå, sier Sivertsen videre til Lydverkets Andreas Øverland. Og:
- En dårlig norsk tekst er forferdelig mye verre å takle for en nordmann enn en dårlig engelsk tekst.

Les mer her seinere om «Kjærlighetsvisa»  – og se Halvdan på NRK 1 på Lydverket i kveld.

Tags: halvdan sivertsen, Kjærlighetsvisa